Etter tyve år i Afghanistan: Vi blir som dem

Eliten ønsker ikke å forstå konsekvensene av deres egne valg. I stedet satser de på hypermoralisme som lammer tenkeevnen. Det mest ekstreme utslag av kulturkrigen er det voldsomme engasjementet for å hente IS-kvinnene og deres barn «hjem» til nordiske land. Selv kvinner som aldri har satt sin fot i Norden, hører plutselig «hjemme» her. Men muslimene sier jo selv at de reiser «hjem» når de drar til sine opprinnelsesland. Det er det herskende tankemønster at deres «hjem» er her. Alle begreper er oppløst og/eller snudd på hodet og uttrykk for at nordmenn, svensker og dansker ikke lenger har noe de kan kalle hjem. Foto: Kvinner som vendte tilbake fra Al-Hol-leiren samles i sitt hjem i Raqqa for et intervju. Stammeledere gikk god for at disse 700 kvinnene ikke ville skape trøbbel. Slike garantier kan ikke nordiske ledere gi, og heller ikke deres «stammeledere», det ville jo være å innrømme at klansamfunnet eksisterer i Norden. Problemets omfang er mye større enn vi er klar over. Av 60.000 innsatte i Al-Hol er 40.000 barn under 18 år. Foto: Maya Alleruzzo/AP/NTB

Vi husker alle hvordan politikerne solgte out-of-area-operasjoner. Forsvaret av Norge begynte i Afghanistan, fikk vi høre. Jeg har selv vært blant dem som har trodd på det. Hvis 9/11 hadde sitt utspring i Afghanistan var det logiske at USA veltet regimet som ga al-Qaida støtte og ly.

Invasjonen av Irak ble solgt som en logisk oppfølger: USA skulle eksportere demokrati til den islamske verden, slik de gjorde i Tyskland og Japan etter annen verdenskrig. Hvorfor lyktes de ikke?

De overså den kulturelle faktor. Til å kaste lys over det kan vi sitere intervjuet med en dansk kunstner, Jesper Berg, som bosatte seg i Syria under Hafez al-Assad, far til Bashar.

Her det mye innsikt som glimrer med sitt fravær i norsk journalistikk. Intervjuet er fra 2007.

“Hvilke modsætninger er det?

— Udfordringen er, at den tredje verden banker på rent konkret og udfordrer vores forklaringsmodeller for, hvordan verden hænger sammen. Situationen i Mellemøsten er meget alvorlig, også for os, men vi har ikke en terminologi for, hvordan vi kan få lukket konflikten. Vi bliver nødt til at gå i clinch med ting, som vi instinktivt ved, vi ikke forstår. Det ærgerlige er, at jeg ikke ser tegn på, at vi prøver at forstå de kulturer, vi prøver ikke at skabe en ny tænkning eller logik, der kan håndtere og forstå dem.

Hvordan mener du?

— Det burde være åbenlyst for enhver, at tankegangen i islam er kommet for at blive. Det har været klart siden den islamiske revolution i Iran i 1979. Vesten har spillet fallit i Mellemøsten, og vores model er afløst af en islamisk renæssance, som vi bliver nødt til at tage alvorligt. …

Hvor ligger ansvaret? — Store ryk sker i meget korte tankespænd. Jo kortere der er fra hånden til munden, jo kortere er tankerækken.

Store ryk skjer i meget korte tankespænd. Våre politikere og deres spindoktorer i mediene har selv begått et stort tankespenn ved å sette i gang en gigantisk innvandring til vårt land med mennesker fra dysfunksjonelle samfunn. De har selv insistert på at disse menneskene er nye nordmenn, dansker og svensker og har like store krav på anerkjennelse og rettigheter. De har endog vedtatt egne lover som skal beskytte dem mot kritikk.

Nordiske land har ikke villet lære av erfaringen fra tyve års engasjement i Afghanistan og Irak: Vi har ikke menneskelige, kulturelle eller økonomiske krefter til å forandre dem. Vi er som Lawrence of Arabia. Vi gjør en innsats, men må erkjenne at å forandre dem er over evne. Når er det Lawrence erkjenner det? Når hæren hans erobrer Bagdad og jager tyrkerne på dør. I stedet for frigjøring blir det kaos. Ingenting fungerer. Selv ikke vannverket.

Hvorfor har vi ikke lært eller husket det som vi kan se i David Leans film? Fordi det ble verboten å si det høyt. Da arabere, afghanere og pakistanere kom til oss ble deres suksess noe som angikk samfunnets prestisje. Her svingte sosialdemokratiet fra et tillitssamfunn til å bli et moralsk og politisk korrupt samfunn. Politikerne satte i gang akkurat den samme prosessen som ødelegger islamske samfunn.

Vi blir trash-samfunn.

Slik sett er Afghanistan et speil: Svikten her forteller noe om hva som blir vår fremtid, for vi er ikke i stand til å trekke de riktige lærdommene. Vi er blitt så ødelagt på disse tyve årene at vi ikke orker å se hva som gikk feil og hvilket dårlig omen det er for våre egne land.

Sverige er selvsagt verst. Sverige vil være en ener også i undergangen. Men kursen er den samme i alle de tre nordiske land. Det går bare litt saktere i Danmark og Norge.

Danmark har Øresund-brua og Norge har en 150 mil lang grense, menn lever som om Sverige var en annen planet.

Nederlagets logikk

Den danske kunstner introduserer noe han kaller nederlagets logikk, og det er et begrep vi bør legge oss på sinne. Vi er også fanget i den samme logikk så lenge vi ikke har krefter til å innse hva som har satt oss i denne situasjonen. Berg sier noe klokt: Araberne klarte ikke bruke friheten de fikk fra det tyrkiske og senere britiske imperiet til noe meningsfullt. I stedet valgte de islam.

Mellemøsten er udsat for et stort pres på grund af Israel og vestlig indblanding, men også på grund af den måde, araberne selv har forvaltet den frihed, de begyndte at få efter første verdenskrig… Det er gået jævnt ned ad bakke, siden araberne fik deres selvstændighed i 20erne, så der er ikke noget at sige til, at folk tilskyndes til at forlade denne nederlagets logik.

Nederlagets logik?

— Folk ser den vestlige model som en trojansk hest. Den opleves som uegnet i forhold til vilkårene her. Og det er der gode argumenter for. Det vestlige demokrati kan føres tilbage til de græske poliser, bystaterne, der forudsatte homogene befolkninger med fælles fodslag og interesser. Når folk, som her, definerer sig religiøst eller etnisk, udfordres denne konsensustankegang.“

Islams totalitære løsning er ikke et funksjonelt svar på noe som helst. Men den muslimske verden kjenner ikke andre.

Da er det smart å invitere en religion til Europa som forsøkte å erobre oss så sent som i 1683.

Muslimer forakter oss fordi vi ikke respekterer oss selv. Vi har kastet på båten det kulturelle fellesskapet som gjorde demokratiet mulig. Muslimer ser det fra utsiden og når de ser det i sin dekadanse og forfall, sier de til seg selv: Dette vil vi ihvertfall ikke ha.

Vi har altså gitt fra oss det viktigste vi hadde uten å få noe igjen.

Det er nederlagets logikk. Vi skjønner enda mindre enn muslimene som holder seg til seg og sitt, og de merker det: Vi skjønner ingenting. Ikke en gang oss selv.

Kjøp Ruud Koopmans bok her!