Erling Marthinsen 
Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverte kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg (H) på Statsministerens kontor i Oslo onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
En alvorlig svikt, mener koronakommisjonen om hvordan regjeringen hadde forberedt seg på en mulig pandemi.
– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Dette har vært fremhevet lenge, og gjentatte ganger i inn- og utland, sa koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland da han la fram sin rapport onsdag.
Han viser til at det senest ble påpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) senhøsten i 2019, altså bare måneder før pandemien slo inn.
– Vi mener det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da corid-19-pandemien kom, sa Kvinnsland.
Lagrene nesten tomme for smittevernutstyr
Kommisjonen har gransket myndighetenes håndtering av pandemien.
De konkluderer med at håndteringen samlet sett har vært god, men at det finnes flere kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen.
De trekker blant annet fram stor mangel på smittevernutstyr i den tidlige fasen av pandemien.
– Regjeringen visste at det med stor sannsynlighet ville være vanskelig å skaffe smittevernutstyr ved en pandemi. Likevel var lagrene nærmest tomme, sa Kvinnsland.
Mulig grunnlovsbrudd
Kommisjonen påpeker også positive sider ved håndteringen. Blant annet at myndighetene handlet raskt da smitten begynte å spre seg for alvor i mars i fjor.
– Faktisk var det vel slik i mars 2020 at vi hadde den høyeste smittetetthet i de nordiske landene. Så det var absolutt grunn til å gjøre noe, sa Kvinnsland.
Samtidig påpeker kommisjonen at måten det ble gjort på, nemlig at beslutningen ble tatt av Helsedirektoratet, kan være i strid med Grunnloven.
– Vi er vel tett på å mene det. Beslutninger av store nasjonale konsekvenser skal fattes av Kongen i statsråd, sa Kvinnsland.
Større tidspress enn nødvendig
Kommisjonen mener videre at det var riktig å stenge ned 12. mars i fjor, men at tidspresset ble større enn nødvendig. Det var lite kunnskap om effekten av de inngripende tiltakene og stor usikkerhet om hvor utbredt smitten var.
– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, sier Kvinnsland.
Kommisjonen konkluderer også med at ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI har framstått som uklar under håndteringen av pandemien.
Fortsetter arbeidet
Regjeringen fortalte onsdag at de ønsker at koronakommisjonen fortsetter arbeidet til pandemien er over.
Så godt som alle medlemmene har takket ja til å fortsette arbeidet.
– Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi er bedre forberedt neste gang noe skjer, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fikk overlevert koronakommisjonens rapport onsdag.
