Rettssaken mot elleve personer som er mistenkt for å tilhøre en høyreekstrem terrorgruppe har startet. Bevæpnet vakt utenfor rettslokalet i Stuttgart-Stammheim. Foto: AP / NTB
Rettssaken mot elleve personer som er mistenkt for å tilhøre det påtalemyndigheten kaller en høyreekstrem terrorgruppe, har startet i Tyskland.
De tiltalte er i alderen 32–61 år, og ti av dem ble pågrepet i februar i fjor. Den ellevte er på frifot, og saken mot ham skjer derfor in absentia, melder BBC.
Påtalemyndigheten mener at de elleve var medlemmer av Gruppe S, som planla angrep mot migranter, muslimer og politikere, og at målet var å starte borgerkrig. De tiltalte er alle tyske statsborgere.
En tolvte mann, en tidligere politibetjent, er tiltalt for å ha tilbudt materiell støtte til gruppen.
Mennene hadde ifølge tiltalen til hensikt å ryste og omsider velte statlig og sosial orden i Tyskland.
Varslet av informant
Tyske myndigheter ble varslet om gruppens aktiviteter høsten 2019 av en informant som nå er aktoratets hovedvitne og som har fått politibeskyttelse, melder tyske medier.
Pågripelsene i februar i fjor skjedde i fem delstater. Ytterligere en person ble da pågrepet, men vedkommende døde senere i varetekt.
Flesteparten av gruppens medlemmer tilhørte også andre høyreekstreme grupper, blant annet Bruderschaft Deutschland (Tysklands brorskap), melder kringkasteren ARD.
En av disse gruppene skrev ved et tilfelle på Facebook at man planla en krig.
Planla angrep mot nasjonalforsamlingen
Gruppe S’ angivelige leder, omtalt kun som Werner S., organiserte et første møte i september 2019. I månedene som fulgte sluttet flere seg til og holdt kontakt via telefon og internett.
Ifølge etterforskningspapirer som kringkasteren ZDF og avisen Stuttgarter Nachrichten har fått sett, planla Werner S. å skaffe et Kalasjnikov-automatgevær med 2.000 runder ammunisjon, en Uzi-automatpistol og håndgranater. Gruppen hadde allerede 27 uregistrerte våpen, for det meste pistoler, ifølge papirene.
Gruppe S ville drepe folkevalgte i Forbundsdagen, fremstående politikere og utløse kaos og redsel i landet, sier Cem Özdemir, som sitter i nasjonalforsamlingen for De Grønne fra Stuttgart, til TV-kanalen ZDF.
– Hvis de anklagde hadde klart å utføre de planlagte terrorhandlingene, kunne vi ha hatt en fullstendig brutal og massiv drapsmaskin gående her, sier Ralf Michelfelder, etterforskningsleder i delstaten Baden-Württemberg.
Over 30.000 høyreekstreme
Tyskland har de siste årene blitt rystet av flere høyreekstreme terrorhandlinger. I februar i fjor skjøt og drepte en rasist ni personer med innvandrerbakgrunn i Hanau.
Samme høst ble to drept i et antisemittisk angrep i Halle. Sommeren 2019 ble lokalpolitikeren Walter Lübcke drept etter å ha støttet flyktningers rettigheter, av en 46 år gammel nazist.
Innenriksminister Horst Seehofer har beskrevet høyreekstremismen som den største trusselen mot tysk demokrati, og lover hardere tiltak fra myndighetene.
Tysk etterretning regner med at det på slutten av 2019 fantes rundt 32.000 aktive høyreekstremister i landet, nesten 8.000 flere enn året før. 13.000 av dem ble beskrevet som voldelige.
