Det var forbausende å se hvor mange som kjente seg igjen i Erling Marthinsens beskrivelse av Vesten som et game som allerede er over. Dette er synspunkter og stemninger som ikke kommer til uttrykk i mediene. Det ville forstyrre deres narrativ. Alt handler for dem om kontroll på narrativet.

I gamle dager – 60-tallet – snakket man støtt og stadig om Zeitgeist – tidsånden. I dag rynker man på nesen av et slikt ord. Ånd er bannlyst.

Men «likefullt beveger den seg» og folk ser hva de ser. De ser f.eks. at det utvikler seg ulike grupper i befolkningen. Nedlukningen har gitt noen grupper vann på mølla: De som liker orden og aldri kan få nok av den. Ordnung muss sein! Så har vi Bresjnev-segmentet, som har trukket seg tilbake i en polstret tilværelse der NRK står for objektivitet og pålitelighet. Eller som en gammel dame sa en gang da red. arbeidet i VG, det var da en russisk ubåt, Kursk hadde gått ned og hun spurte vantro: -Men det har ikke stått i Aftenposten.

Ergo var det ikke sant. Det var den gang hvor man visste hvor man hadde folk og institusjoner. Men slik er det ikke lenger og stadig fler oppdager det.