Regjeringen har besluttet å skrote forslaget om å innføre et nytt «fremtidsfag» i den videregående skolen. Frp er fornøyd.

– Faget virket designet for at hvem som helst skal kunne fylle det med det som var «riktig» ut fra sitt eget syn og kunne ført til politisering av skolen. Det advarte jeg regjeringen mot. Folk må få leve sine egne liv, her føler jeg handlingsrommet ble forsøkt snevret inn, sier Frp-nestleder og påtroppende partileder Sylvi Listhaug i en kommentar til NTB.

Det foreslåtte faget skulle gi elevene kunnskap om blant annet demokrati, likestilling og kritisk tenkning, i tillegg til evnen til å handle etisk og miljøbevisst. Faget ble imidlertid sterkt kritisert av både opposisjonen og lærere. Frp ga regjeringen klar beskjed om å skrote hele faget.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) la fram stortingsmeldingen for videregående opplæring før påske, med en rekke forslag for reform av videregående opplæring, inkludert forslaget om å utrede fag- og timefordelingen. Melby innrømmer overfor Dagbladet at håndverket ikke var godt nok.

– Vi har kommunisert for dårlig om det nye faget. Det har skapt uro og usikkerhet, sier Melby til avisen.

– Det viktigste for meg har hele tiden vært at elevene skal bruke mindre tid på fellesfag, ha mer fordypning, og mer valgfrihet. Det er ikke viktig for meg å forfølge framtidsfaget – det var aldri det viktigste for meg, legger hun til.

Overfor NTB understreker Melby at regjeringen bare må ta konsekvensen av at det ikke er støtte for et nytt fellesfag i Stortinget.

– Vår intensjon var å legge et godt grunnlag for en utredning av fag- og timefordeling. Vi har aldri hatt som intensjon å kutte historie og samfunnsfagene. Samtidig har debatten skapt en uro som jeg har behov for at vi nå får avsluttet, påpeker Melby.

Hun sier meningen var at det nye faget skulle ligge tett opp til dagens historie og samfunnsfag og ha i seg innhold fra disse fagene.

– Vi forsøkte å ikke legge for detaljerte føringer, for å kunne ha en faglig prosess nedenfra og opp, men det ble for åpent, ser vi nå, sier kunnskapsministeren.

– Hvis vi sammen med Stortinget kan bli enige om å legge noen andre føringer som ivaretar målsettingene våre, er jeg helt åpen for det. For meg er det viktig å ivareta innholdet i historie- og samfunnsfaget, sier hun.

Partiene på Stortinget skal ta stilling til saken før sommeren. Deretter venter etter planen en fagutredning og prosess som inkluderer universiteter og høyskoler, lærer- og elevorganisasjoner, partene i arbeidslivet, Sametinget og fylkeskommunene.

– Jeg mener vi må ta på alvor at elever ikke er godt nok studieforberedt, at Lied-utvalget påpeker at fag kan ses mer i sammenheng og at det ikke er nok valgfrihet på videregående opplæring. Dette vil vi nå gjøre noe med når vi skal ha en gjennomgang av fag- og timefordeling. Dette målet håper jeg at Stortinget også deler med oss, sier Melby.

Lederen av Stortingets utdanningskomité, Frps Roy Steffensen, er tilfreds med at Melby snur om det såkalte fremtidsfaget.

– Det er jo hos Frp regjeringen må få flertall, derfor blir nå dette faget lagt i makuleringsmaskinen, bare et par uker etter at det ble lansert. Regjeringen ror som bare det, dersom vi bare gir dem litt ekstra tid går de kanskje tilbake på planene om å svekke historiefaget også, sier Steffensen til NTB.