MDGs frontfigurer Une Bastholm og Lan Marie Berg. Foto: Heiko Junge / NTB.
MDGs nylige landsmøte minnet etter mange mening om et vekkelsesmøte i en religiøs sekt. Nå har selv partiets egne fått nok. Kan det rakne helt?
Den typen kompromissløs fanatisme som ble servert på årets landsmøte i MDG, er ikke vanlig kost i norsk politikk. Derfor har det haglet inn med sterke reaksjoner fra mange hold.
Blant annet uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at dette landsmøtet viste hvorfor det er umulig for dem med noe regjeringssamarbeid med MDG.
Et så ytterliggående parti står milevis unna det verdigrunnlaget både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er tuftet på.
Mange vil da undre seg over at Arbeiderpartiets byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, likevel har et forpliktende og tett samarbeid med nettopp MDG om styringen av landets hovedstad.
Men dette samarbeidet har først og fremst viset velgere over hele landet hvor galt det går når man gir rabiate grupperinger politisk makt. Raymond Johansens manglende dømmekraft overfor MDG har antagelig svekket troverdigheten til Oslo Arbeiderparti for lang tid fremover.
I MDG hadde man sannsynligvis ventet seg kritikk utenfra i forbindelse med landsmøtet. Slikt er man blitt vant til å ignorere. Det er et velkjent trekk ved ekstreme bevegelser at man er totalt uberørt av andres meninger.
Men når det kommer knusende kritikk fra egne rekker, blir saken annerledes. Det er ikke noe man uten videre kan overse.
Det er i et leserinnlegg i Drammen24 at MDG-profilen Ståle Sørensen sier fra at nok er nok av ekstrem politikk fra partiets ledelse.
Han har hatt en rekke verv i MDG, men har meldt seg ut, grunnet utviklingen i partiet. Slik hard, intern kritikk kan tyde på at det ulmer av misnøye på grasrota. Det er tendenser som kan få det til å rakne helt for lite og relativt nytt parti uten et tradisjonsrikt og sterkt partiapparat i ryggen.
Drammens største MDG-profil tar i et leserinnlegg et kraftig oppgjør med partiet etter årets omdiskuterte landsmøte, skriver Drammen 24.
I det krasse innlegget sier Sørensen blant annet dette:
Det MDG jeg jobbet for og som jeg ønsket å bidra til at skulle vokse frem var et liberalt grønt folkeparti som samlet hele spekteret av grønne velgere fra SV til Høyre. Et parti med klare borgerlige, liberale tendenser i synet på enkeltmennesket, familiepolitikk, retten til å velge selv. Et parti som dyrket private alternativer til det statlige.
Han mener partiet nå er helt ut av kurs:
Det MDG vi fikk, fremstår i dag mer som en sekt for rettroende, sier han,
Det er en kruttsterke beskrivelse, og han og begrunner den slik:
Går man gjennom det nye programmet, så tror jeg det er må være Norgesrekord innenfor påbud og forbud. Og slettes ikke bare innenfor klima og miljøområdet. Nye MDG fremstår rett og slett som autoritært og lukket.
Han trekker frem hvordan strenge regler for matservering og atferd på landsmøtet viser hvor sær kulturen er blitt:
Så til slutt kulminerte det hele med et helvegetarisk/ vegansk landsmøte med total alkoholforbud under landsmøtemiddagen, beretter Sørensen.
Sørensen snakker også om hvor vanskelig det er blitt å vinne tilhengere for et slikt parti, og trekker paralleller til andre, ekstreme bevegelser i norsk historie:
Noen sammenligner det nye MDG med AKP(ml). Akkurat som AKP(ml) mangler den liberale ryggmargsrefleksen i partiets organer. Istedenfor å bre seg ut, så lukker MDG dører for nye velgergrupper, sier han.
De seneste meningsmålingene antyder at Sørensen har et poeng. MDG ser nå ut til å være mer eller mindre etablert under sperregrensen, og ligger an til å forbli et sutrende mikroparti på sidelinjen også etter høsten stortingsvalg.
De fleste andre enn partiets indre krets er antagelig lettet over det.
Les mer om det misforståtte grunnlaget MDG er bygget på:
