Helsefagarbeider og en kvinnelig pasient. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB 

I 2017 opplevde Norge den kraftigste influensaen på mange år. Halvveis i sesongen var omkring 3000 personer innlagt på sykehus. Nå rettferdiggjør 300 innleggelser et nedstengt land med borgere som er fratatt sine friheter og rettigheter. I en artikkel hos TV 2 i 2017 kan vi lese advarsler om epidemien:

Denne sesongens RS-virus, en luftveisinfeksjon, har også rammet langt kraftigere enn vanlig. I Sverige har de gått så langt som å oppfordre foreldre til å holde småbarna sine hjemme.

For de aller fleste er RS en uskyldig forkjølelse, og innen toårsalderen har åtti prosent av alle barn hatt viruset – de fleste uten å merke mer enn en liten snue.

Den gangen satte vi ikke i gang med massetesting av friske mennesker, stengte skoler og butikker, munnbind-påbud, avstandsregler, forbud mot å møte andre eller ha besøk i eget hjem, ei heller vaksinepass for kanskje å kunne få tilbake våre grunnlovsfestede rettigheter. Det gjør vi i dag.

– Det er dét som er spesielt i år, at i tillegg til disse gruppene, så har vi hatt unger opp til to år som har havnet på pustemaskin på grunn av RS-virus, sa barnelege Thomas Rajka til TV 2 den gangen.

Ifølge Folkehelseinstituttet var det kun 30 prosent av de vaksinerte den sesongen som hadde god effekt av vaksinen.

– Vi ser at de som har vært innlagt med til dels alvorlig influensa, har vært vaksinert, sa en akuttlege.

Hva er det som har endret seg så drastisk at vi ikke lenger har plass til pasienter på sykehusene? Og er det et legitimt argument for å frata befolkningen livsgrunnlag, livsverk, arbeidsplasser, møte med familie og venner og muligheten til å reise?

Inntoget av en potensiell, usynlig og dødelig fiende har fått politikerne til å miste hodet. Koronaviruset har snudd opp ned på samfunnet og holdt oss separert fra hverandre i mer enn et år.

Argumentet for unntakstilstand, for det er dét vi opplever i større eller mindre grad, er manglende kapasitet på sykehusene og frykten for dødsfall. Når spørsmål stilles, det være seg ved valg av strategi, ved den reelle faren med Covid-19 eller om sprikende forskning, stemples man som konspirasjonsteoretiker og en del av sammensuriet, som Erna Solberg så fint kaller systemkritikerne.

Mangel på kapasitet hos sykehusene har vært gjennomgående de siste 30 årene. Fra korridorpasienter til manglende spesialkompetanse innen blant annet intensivbehandling. Aldri før har et verdensomspennende virus ført til innføring av egne pass, nedstengte samfunn og ødeleggelse av økonomien.

Riktignok kom Norge seg igjennom den tøffe influensasesongen i 2017 uten å ødelegge tilliten og økonomien i samfunnet. Hvorfor skulle vi ikke klare dét nå?

Kjøp Kents bok her!