Nicolai Tangen, leder av Oljefondet på NHO sin årskonferanse i Oslo Spektrum. Oslo 20210107. Foto: Terje Pedersen / NTB
Statens Pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet, har kjøpt halvparten av en nederlandsk havvindpark for 13,9 milliarder kroner. Nyheten om havvindinvesteringen ble lagt fram på en pressekonferanse onsdag. Der presenterte også oljefondssjef Nicolai Tangen en ny strategiplan for fondet.
Havvindparken Borssele 1 & 2 ble ferdig i fjerde kvartal i fjor. Kjøpsavtalen med operatør Ørsted ble signert 7. april, og kjøpet skal være sluttført i andre eller tredje kvartal i år. Mie Holstad, som er NBIMs direktør for eiendom- og infrastrukturinvesteringer uttaler:
– Vi er glad for å ha gjennomført vår første investering i unotert infrastruktur for fornybar energi og ser fram til å samarbeide med Ørsted, som er markedsledende innen havvind. Dette er et godt prosjekt, og investeringen er i tråd med vår strategi om å bygge en portefølje av vind- og solkraftanlegg av høy kvalitet.
Storsatsing på vindkraft, tross problemene i Tyskland
Det gigantiske anlegget Borssele 1 & 2 dekker et havområde på 128 kvadratkilomter 22 kilomter fra Nederlands kyst, og består av 94 bunnfaste Siemens Gamesa 8 MW vindturbiner, med rotorer på 154 meter. Samlet kapasitet på rundt 752 megawatt (MW) når det blåser akkurat passe, og kan da produsere energi til bare ca. en million husstander, eller rundt 2 prosent av Nederlands strømforbruk.
Når det ikke blåser akkurat passe (noe som inntreffer rundt 2/3 av turbinens levetid) må andre kraftstasjoner gjøre jobben. Dette innebærer at alle land som satser på vindkraft, i praksis må opprettholde to komplette kraftforsyninger i fremtiden, noe som naturligvis er dobbelt så dyrt, og dertil meningsløst. Nederland har som mål at 16 prosent av nasjonens elektrisitet skal komme fra «grønne» kilder i 2023. Det har skapt bonanza for subisidert sol- og vindkraft.
Tvilsom etikk
Oljefondet er en av de største aksjeeierne i verden, og den nye strategiplanen har fortsatt som mål å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader, med akseptabel risiko. Investeringen i Borssele er tvilsom etisk, siden store, industrielle vindparker representerer et miljøproblem. Investeringen sementerer og legitimerer også myten om at vindkraft er «fornybart», naturvennlig, eller i stand til å erstatte ekte, stabile kraftstasjoner bare man bygger mange nok.
Dette er selvbedrag, noe den tyske vindkraft-kollapsen beviser – men siden Borssele-investeringen er sikret gjennom det nederlandske kraftkjøpsavtalen PPA (Power Purchase Agreement) som er en metode for å skjule direkte subsidier på, regner oljefondet investeringen som sikker. At nederlandske strømkunder får lide gjennom økte kostnader, bryr ikke fondet seg om. Dårlig for dem, men bra for oss.
Norge har per i dag 53 vindparker med en kapasitet på 3.977 MW ved årsskiftet, ifølge olje og energidepartementet, og følger samme selvdestruktive energistrategi som Tyskland og Nederland. Frankrike på sin side, satser på atomkraft.
