Labour-leder kryper til korset etter å ha besøkt kirke med «feil» syn på homofili

Labour-leder Keir Starmer besøkte en kirke med feil syn på homofili. Etter sterk kritikk krøp Starmer til korset. Ikke alle er like imponert. Foto: Leon Neal/Pool via REUTERS/ NTB

Labour-leder Keir Starmer besøkte kirken Jesus House på langfredag. Denne kirken har mange afrikanske medlemmer. Problemet er at kirken også har et tradisjonelt syn på homofili. Derfor fikk Starmer kritikk av woke-fascistene. Starmer valgte da å krype til korset og beklage seg.

Det burde han ikke gjort, skriver Spiked-redaktør Brendan O’Neill i The Spectator.

‘Some Christians believe homosexuality is a sin — get over it.’ I feel like this needs to be made into a poster. Or put on the side of a bus, perhaps. Because, amazingly, there are people out there who seem not to realise that traditionally minded Christians think it is wrong for a man to lie with a man as he would with a woman.

When Labour lefties and gay-rights activists saw that Starmer had dared to mingle with these Christians who believe the message of the Bible — ‘You shall not lie with a male as with a woman; it is an abomination’, Leviticus 18 — they whipped up a storm. His visit was ‘unacceptable’, declared the Labour Campaign for LGBT+ Rights. One leftie said Starmer’s shoulder-rubbing with Jesus House proves he has ‘zero integrity’.

Starmer ba derfor om unnskyldning for å ha besøkt en kirke, på langfredag. Kanskje han heller burde beklaget at han manglet ryggrad?

Bowing and scraping before his critics, Starmer said ‘I apologise for the hurt my visit caused’. It was a ‘mistake’, he repented.

De kristne medlemmene av Jesus House har ikke gjort noe annet galt enn å tolke Bibelen konservativt.

Innebærer dette at Starmer må sette alle katolske kirker på boikottlisten? Vatikanet bekreftet nylig at den katolske kirke ikke kan velsigne homofilt ekteska., med begrunnelsen at Gud kan ikke kan velsigne synd.

Jesus House har tidligere uttrykt skepsis til kjønnsidentitetslovene, som ble innført av Labour-regjeringen i 2006. Men Jesus House var ikke alene i å hevde at lovene var et angrep på religionsfriheten, mange religiøse miljøer, inkludert den katolske kirke, protesterte. De fryktet blant annet at katolske adopsjonsbyråer ville bli tvunget til å la homoseksuelle par adoptere barn.

Again, what Starmer’s critics denounce as ‘notorious homophobia’ in Jesus House is actually quite normal, perfectly legitimate Christian beliefs.

In apologising for visiting Christians who hold Biblical beliefs about homosexuality Starmer has insulted vast numbers of people. It is he who has behaved in an intolerant way, because he has essentially said that he will not associate with any religious group that doesn’t agree with his views on same-sex issues.

Hva med moskeer? Så og si ingen muslimske religiøse miljøer aksepterer likekjønnede ekteskap. De aller fleste moskeer skiller på menn og kvinner under fredagsbønnen. Men merkelig nok er det alltid helt stille når islam feires og hylles av våre ledere.

Og når rasende muslimer ødelegger livet til en ung lærer, som ikke har brutt britisk lov, men kun fornærmet de evig krenkede muslimene ved å vise elevene en tegning, så bøyer det britiske samfunnet av.

And don’t even get me started on the hypocrisy of Starmer’s Corbynista critics. They have been at the forefront of the fuss over his visit to Jesus House. These are the same people who for years sang the praises of Jeremy Corbyn, a man who met with Islamists and who described Hamas as his ‘friends’. If you think Jesus House has iffy views on homosexuality, wait until you find out what Hamas thinks.

I et multikulturelt samfunn er det uunngåelig at politikere må omgås mennesker og miljøer som ikke deler deres politisk korrekte meninger på alle felt. Å lage svartelister over alle som er persona non grata vil bare forsterke den allerede voldsomme splittelsen som river Vesten i filler.

Det mest ekstreme eksemplet på dette er det som pågår i USA, men som woke-fascistene jobber knallhardt for å innføre for fullt også her i Europa. Et godt eksempel her hjemme er hvordan Arbeiderpartiet forsøker å bygge opp et hat mot «tankegodset» rundt 22. juli, hvor en samlet høyreside skal bære skylden for en enslig persons ondskapsfulle handlinger.

I tillegg har vi transaktivister som får innført lover som benekter åpenbare biologiske sannheter, og studenter og akademikere som vil «avkolonisere» pensum og rive ned statuer av våre helter, basert på dagens woke moral. Vi har også radikale feminister som bokstavelig talt hater halve verdens befolkning.

Disse folkene utgjør ikke en stor del av befolkningen, men de har enorm innflytelse. For alt for få orker å protestere, og de få som gjør det blir hengt ut og trakassert. I noen tilfeller kan arbeidsplassen stå på spill.

Brendan O’Neill avslutter med en advarsel.