Det slo meg under visning av Fellinis film «Satyricon» at det merkelige vi er på vei inn i, ikke er den overnasjonaliteten vi kjenner, men noe nytt, og det som gir forstand, er å se det som et imperium. Imperier reduserer innbyggerne til undersåtter som betaler tributt. EU-imperiet er koblet opp mot andre imperier, hvorav det oppadstigende er Kina. Kina er i ascendenten. Det er ikke USA, som snarere er åreforkalket og dekadent, slik Romerriket fremstilles i «Satyricon».

Hvor fort innordningen går for Norges del, ga Høyesterett et eksempel på da retten avviste å overprøve at et simpelt flertall i Stortinget kunne melde Norge inn i EUs jernbaneunion. Dvs. at EU styrer vår jernbane uten at vi er medlem. Vi kan heller ikke appellere uenigheter inn for EØS- eller Efta-domstolen. Vi er virkelig blitt husmenn, og er glad for det. I det minste hyllet VG Høyesterett for å ha avvist ønsket om at dette gjaldt norsk suverenitet. Stortinget har allerede satt presedens i slike saker, og Høyesterett så ingen grunn til å endre denne praksisen.

VG lurte på hva mon Ap mente med å bli med på å sende saken til Høyesterett. Partiet spilte hasard med vår tilslutning til EU. Norge har innlemmet og tilpasset seg 13.000 direktiv fra Brussel. Det spesielle med jernbaneunionen er at den er kommet til fjerde og foreløpig siste stadium. Dit er Acer på vei, og nå er veien brolagt mot full innordning i EU. Som husmenn. Vi kan få lov til å levere energi.