Skoleklasse ved Byåsen skole i Trondheim ca. 1950. Foto: L. Sommer / Trondheim byarkiv / Wikimedia Commons.

En av de største løgnene som spres av det mangehodede trollet som er nåtidens svar på Sannhets­ministeriet i George Orwells roman «1984», er at det ikke pågår noen utskiftning av befolkningene i flere europeiske land.

Den som måtte driste seg til å påstå noe slikt, blir gjerne stemplet som konspirasjons­teoretiker, ordet som fremfor noe har avløst «rasist» som politisk skjellsord. Det er jo også langt mer effektivt, for det er en dulgt, nokså stalinistisk hentydning om at det er noe galt med vedkommendes mentale helse. Noen blir også straffeforfulgt, som den franske forfatteren Renaud Camus.

Når avisen Utrop melder seg på denne desinformasjons­kampanjen, illustrerer dette flerkulturelle propaganda­organet også hva som er maktelitens metode for å gjendrive påstander, ofte benyttet av det latterlige faktisk.no: Kontakt noen personer som du vet på forhånd vil gi deg de svarene du ønsker, og benytt dem som autoriteter det etterlates inntrykk av at det bare er å stole blindt på.

For SSB er det hele enkelt: Befolkningen er bare den menneske­mengden som oppholder seg i et land, og denne biomassen som antas å være uten røtter og hukommelse, deles inn i innvandrer­befolkningen og røkla. Med innvandrer­befolkningen menes dem som selv har innvandret, samt barn av to personer som har innvandret.

I fravær av plutselige, voldsomme omveltninger vil innvandrer­befolkningen definert på denne måten aldri utgjøre noe flertall. Og dermed skal vi tenke at alle de innfule bondeknølene som sitter i gokk og klager over slike utsikter, bare kan rømme inn i hulen sin og bli der i skam over å ha trodd noe så dumt.

Problemet for den som ønsker å ta til motmæle mot dette, er at spillet foregår innenfor Sannhets­ministeriets paradigme, altså tankemønster. En slik dristigper trenger ikke engang være oppmerksom på det selv. Man skal helst ikke være oppmerksom på at det finnes noe annet tankemønster enn det offisielle. For den kunnskapen gjør det enkelt å gjendrive trollets versjon.

En av tankene som helst ikke skal tenkes lenger, er at et folk er noe litt annet enn en befolkning. Denne tanken er riktignok halal når det gjelder land langt borte. Det er akseptabelt å tenke f.eks. at det tibetanske folket ikke er som en hvilken som helst annen del av befolkningen i Kina, selv om Erna helt sikkert ikke vil snakke om akkurat den saken.

Derimot er det strengt forbudt å tenke at det norske folket ikke er helt sammenfallende med befolkningen i Norge.

Nordmennene er ikke desto mindre et folkeslag som er forenet ved felles nasjonalitet, kultur og språk, og disse sosiale bindemidlene fungerer identitets­skapende – selv om noen som føler seg som verdensborgere, fnyser av den identiteten. I praksis betyr det som oftest at nordmenn har et større eller mindre innslag av slektsrøtter som stikker dypere enn én generasjon i Norge. Dette er ingen ufravikelig forutsetning, for også personer uten slike røtter kan føle seg norske og oppfattes som norske.

Men man blir ikke nordmann kun ved å ha adresse i Norge. Alle vet dette. En nordmann vil derfor som hovedregel ikke føle seg hjemme hvis han plutselig befinner seg i minoritet blant diasporaer i Norge med utenlandsk opphav. Da vil det nemlig ikke finnes noen felles nasjonalitet eller kultur, ofte heller ikke noe felles språk – i alle fall ikke et særlig rikt språk som treffer noen felles indre strenger, og kan brukes til litt mer enn helt enkel kommunikasjon. I uheldigste fall blir omgivelsene også truende.

Det folk tenker på når de bruker ordet befolknings­utskiftning, er at de som med rette kan kalles nordmenn, utgjør en avtagende del av befolkningen i Norge.

Og de som stempler enhver som snakker om befolknings­utskiftning, som konspirasjons­teoretikere, gjør ikke noe forsøk på å forstå dette helt elementære, de anstrenger seg snarere for ikke å ta den andres tanker innover seg. Stemplerne ser derfor glatt bort fra at de som med rette kan kalles nordmenn, ikke er helt sammenfallende med befolkningen i Norge. Det er forbudt mentalt territorium.

Denne bevisste feiloppfatningen og sensuren av andres tanker fra Sannhets­ministeriets side, er i realiteten en form for vold, altså psykisk vold.

Og dette er ikke noe som bare gjelder Norge. Befolknings­utskiftning berører de fleste landene i Vest-Europa. Også franskmenn, briter og tyskere blir byttet ut, og hvis noen av disse skulle påpeke eller uttrykke misnøye ved det, risikerer de å utsettes for den samme målrettede volden.

Det er viktig å bruke både øynene og hodet for å erkjenne hva dette handler om: Det pågår en åndelig krig mot de europeiske folkenes tanker om egen eksistens, og den ledsages av påtvungne forandringer på bakken.

Denne åndelige krigen gjelder ikke bare nåtiden, men også fortiden. Vi skal ledes til å tro at de europeiske folkene egentlig aldri har eksistert. Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer også fremtiden, som det heter hos Orwell.

Så hvis det blir stadig flere steder i Norge hvor nordmenn ikke føler seg hjemme, eller steder i Frankrike hvor franskmenn ikke føler seg hjemme, er det noe de ikke har rett til å føle sorg ved, og langt mindre har de rett til å forsøke å hindre at denne utviklingen fortsetter.

Denne rettstilstanden er i virkeligheten en stor urett. Den bryter med et folke­suverenitets­prinsipp som en gang var en selvfølge. Du hadde ikke hørt det ordet på en stund, ikke sant? Partiet har fjernet det fra vokabularet, for Tankepolitiet vil ikke ha noen refleksjoner om hva som er et folk.

Faktum er at det ikke finnes noe parti på Stortinget som har et gjennomtenkt forhold til disse tingene, ikke minst fordi det foregår veldig lite i stortings­partiene som fortjener betegnelsen tenkning.

De står på så bar bakke intellektuelt at de ikke klarer å forholde seg til samtidens viktigste spørsmål, som det naturlig nok ikke er noen fasit på. Og de som måtte ha noen ambisjoner i den retning, er så redde for å bli hengt ut som «populister» – les: høyreekstreme – at de ikke tør å formulere noe svar.

For dét er riset bak speilet her: Hvis du mener at slektsrøtter har mer enn null sosiologisk betydning, er du en forkledt liten høyreekstremist. Du vet det kanskje ikke selv, men du har tatt første skritt på veien som endte med 22. juli. Vanlige mennesker skal skremmes til å tro at helt vanlige, harmløse nasjonale følelser er en styggedom.

Det er et stort paradoks at denne psykotiske tilstanden sameksisterer med en identitets­politikk der hudfarge i visse sammenhenger betyr alt. Svart revansjelyst er imidlertid OK fordi hvite har undertrykket svarte.

Men nordmennene har ikke all verdens undertrykkelse på samvittigheten. I dag er det snarere nordmennene som blir undertrykket, både av sin egen maktelite og av nykommere uten planer om å bli norske som tar seg til rette.

Nordmenn finner seg stort sett i det, men lever ikke særlig godt med det. Knapt noen bryr seg om deres følelser, og enda færre gir dem en stemme. De finnes jo egentlig ikke. Hvordan gi en stemme til noen som ikke finnes?

Kjøp Halvor Foslis bok her!