En del av oss har lenge ment at regjeringens koronabekjempelse kunne ha vært mer konsekvent og målrettet, og trolig også rimeligere for samfunnet.
Et eksempel dukker nå opp i forbindelse med påskefeiringen. Nordmenn flest er pålagt strenge restriksjoner, men: Det er en kjent sak at for å få ned smittetallet og begrense sykdom og død, må importsmitte hindres.
Hvordan kan det da ha seg at Norge slipper 40.000 påsketurister ut av landet på påskeferie?
Svært mange av disse skal til tett befolkede områder med høy smitteforekomst, blant annet i Afrika og Asia. Her ber norske myndigheter om store problemer! Vi vet at mange kommer til å bli smittet i løpet av oppholdet i utlandet.
Mange skal på hjemturen sitte tett og lenge sammen i trange transportmidler og venterom, og vil kunne smitte hverandre hele veien. Deretter skal de alle innom våre flyplasser, primært Gardermoen, og ferdes tett, før videre befordring i buss til karantenehoteller.
Hvordan sikrer myndighetene at dette vil foregå forsvarlig? Er det i det hele tatt mulig å innkvartere alle disse «turistene» på hotell i ti dager? Hvordan kan dette skje uten eksplosiv smittespredning?
Vi kan fort ende opp med mange tusen ekstra smittede, mange kanskje med dårlig smittevernsdisiplin, hvorav en ikke uvesentlig del vil bli syke! Hvor mange vil eventuelt slippe igjennom og reise rett inn til våre storbyer på grunn av manglende kontroll eller underkapasitet på hotellene?
Dette lukter katastrofe. Sekundærsmitten av «uskyldige» som har holdt seg hjemme i påsken, kan bli enorm! TV2 beretter om fortvilede hotellansatte som sier at det allerede går over stokk og stein med innkvarteringen på karantenehotellene. Smittevern synes angivelig å være nesten ikke-eksisterende i denne prosessen.
Er det ikke da uansvarlig å la alle disse menneskene reise?
Dette kan koste liv, og det vil garantert bli veldig dyrt for samfunnet, kanskje med forlenget lockdown for hele landet. Hvorfor lar norske myndigheter dette skje?
Geir Ugland Jacobsen er talsmann for Demokratene i Norge.