Riksbanneret av 1906 utstilt i regaliehvelvene i Artilleribygningen i Erkebispegården i Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Påsken er den kristne kirkes viktigste høytid, men det får ikke Kirken lov til å feire. Regjeringen har utstedt pandemiforbud mot gudstjenester.
Folk må gjerne klenge seg tett sammen på kollektive transportmidler. Oslo-folk får fritt reise rundt i landet og ta koronaen med seg. Men folk får ikke lov til å møtes på gudstjenester – selv om vi så langt ikke har hørt om ett eneste tilfelle hvor folk er blitt smittet i Den norske kirkes lokaler. Og selv om ethvert tenkelig smitteverntiltak blir etterlevd med håndvask og munnbind, anser regjeringen det som helt utålelig at folk får møtes for å høre Guds ord og feire nattverd.
Slik har det vært under hele pandemien. Regjeringen forbød lenge folk å forsamles i lokaler uten fastmonterte stoler eller benker. De fleste kirker har benker som er skrudd fast i gulvet, men det hjalp ikke. Folk kunne sitte på annenhver benk og med god avstand, men det var ikke bra nok. Teatre og kinoer kunne derimot fremføre sine forestillinger med behørig avstand mellom publikum – i fastmonterte seter. Det forteller oss mye om hva regjeringen syns er viktig – og hva som er mindre vesentlig.
Regjeringen avslører sin lunkne holdning til kristendom og kristne verdier. Mye er viktig for makthaverne, men ikke at folk får utøve sin gudstro. Med Kristelig Folkeparti som sleeping partner har Erna Solberg & co. til og med endret riksvåpenet.
Norges riksvåpen viser en oppreist, gul løve på rød bunn under en kongekrone og med et kors aller øverst. Den norske løve har sine røtter fra 1200-tallet og symboliserer historien og kontinuiteten i utviklingen av vårt samfunn. Kongekronen markerer at Norge er et kongedømme. Korset symboliserer at Norge er et kristent land og sågar har kristen formålsparagraf (§ 2) i Grunnloven.
Legg merke til når regjeringen har pressekonferanse i den nå så velkjente salen i Oslo! Eller når Erna Solberg taler til folket fra statsministerpalasset: Riksvåpenet i bakgrunnen er fiklet med. Kristenkorset er fjernet.
Det er som å høre et ekko av dikteren Arnulf Øverland 85 år på etterskudd: «Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt».
Hva som rører seg i regjeringskontorene, ga kunnskapsminister Guri Melby forleden uttrykk for i samband med presentasjonen av regjeringens melding om reform av den videregående skolen. Her skal det bare være fire fellesfag: Norsk, engelsk, matematikk og et nytt «fremtidsfag» med vekt på miljø, likestilling og hedenskap. Statsråd Melby omtalte historie, religion, naturfag og samfunnsfag som «mindre fag».
I stortingsmeldingen er «arbeidsliv» nevnt 140 ganger, mens et ord som «dannelse» nevnes fem ganger. For mange år siden het det i Lov om grunnskolen at skolens formål var å utvikle elevene til «gagns menneske». Dét er ikke lenger viktig for regjeringen.
Regjeringen mener videregående skole skal utdanne roboter i menneskeskikkelse som på autopilot skal tilpasses den nye tid. Her er det ikke plass for kristendom og historie. Det som har ligget til grunn for fremveksten av verdens beste samfunn, skal feies til side for «nyordning» – et svært tragisk og belastet uttrykk for folk som husker Norges historie 81 år tilbake. Barn og ungdom skal drilles for det nye tusenårsriket.
Hva folk har i vente, vil tydeliggjøres til høsten i Oslo tingrett, når en sjåfør i Unibuss får sin sak prøvet etter å ha blitt oppsagt fordi han spilte av kristelig musikk på bussen. Hadde han latt passasjerene høre islamske toner, ville han beholdt jobben.
Regjeringen misliker kristendom – både i riksvåpenet og i praksis. Dét er saken.
