Partileder i MDG Une Bastholm og Lan Marie Berg (t.h.) presenterer sitt alternative statsbudsjett. Foto: Heiko Junge / NTB.
MDGs landsmøte 2021 bærer tydelig bud om hvor livsfjernt og ytterliggående partiet nå er blitt. Assosiasjonene til en religiøs sekt er stadig mer nærliggende.
Denne helgen har MDG landsmøte, et digitalt sådan. Dermed slapp man beleilig unna «problemet» med hvordan delegater fra fjern og nær skulle kommet seg til møtet. Skulle de syklet fra Finnmark og Agder?
På landsmøtet vedtok man allerede fredag partiets nye transportpolitikk. Det ble et selsomt skue, og det er naturlig å undres på om dette virkelig kan være seriøst ment som retningslinjer for styring av et moderne samfunn?
Her er noe av det MDG går inn for:
*Bygge flere dobbeltspor der det er hensiktsmessig, blant annet på Trønderbanen, Vossebanen, Ofotbanen og Jærbanen. Bygge Nord-Norge-banen.
*Legge ned Nye Veier.
*Redusere kollektivprisene med 20 prosent.
*Staten skal stå for minst 80 prosent av finansieringen av store kollektivinvesteringer i byene.
*Gå mot alle nye kapasitetsøkende motorveiutbygginger.
*Redusere hastigheten i tettbygde strøk fra 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og til 20 km/t rundt skoler og barnehager.
Lørdag kom følgende punkter til:
*Næringspolitikken må starte med erkjennelsen av at oljen skal fases ut.
*Det skal gis støtte til etterutdanning og omskolering av oljearbeidere.
*Det skal skapes nye jobber gjennom å elektrifisere Norge så fort som mulig.
For det første er det snakk om til dels enormt kostbare tiltak, som altså skal finansieres av «staten».
Samtidig vil altså MDG at Norge helt skal kutte ut sin største enkeltkilde til inntekter, nemlig olje- og gassvirksomheten.
Tankegangen er dermed at man skal redusere inntektene vesentlig, og samtidig øke utgiftene. De fleste rasjonelle mennesker forstår at noe slikt ikke henger på greip. Men for MDG er dette den «politikken» partiet skal stå for.
Når den typen program vedtas av landsmøtet i et politisk parti, fremtvinger det seg noen spørsmål om de delegatene som er på møtet.
Hvilken innsikt og kompetanse de har omkring effektiv person- og varetransport i et moderne samfunn? Hva slags empiri og kunnskap baserer de sine standpunkter på? Hvilke andre samfunn vil de peke på som forbilder? Man tenker sitt om akkurat det.
De nevnte vedtakene legger grunnlag for en samferdselssektor på linje med hva man finner i de mest akterutseilte u-land. Det kan ha katastrofale følger for konkurransekraften til næringslivet i et langstrakt og transportavhengig land som Norge.
MDGs landsmøte preges ikke av utbredt erfaring med verken konkurransekraft, transport, økonomi eller næringsliv. Her finner man i stor grad en blanding av studenter, fulltidsaktivister og heltidspolitikere. Hva det vil si å være en del av et normalt arbeidsliv, er ukjent for et stort antall av delegatene.
Det eneste positive man kan finne i strømmen av påfunn fra dette landsmøtet, er at det nå blir stadig mer tydelig for andre partier hvor livsfjernt og ytterliggående MDG faktisk er. Dermed reduseres faren for at noe annet norsk parti med åpne øyne vil inngå et samarbeid med MDG i en koalisjon på nasjonalt plan.
MDGs politikk fremstår som så ekstrem at den kun er akseptabel innad i egen leir. Partiet har tatt nok et steg vekk fra det å komme i noen styringsposisjon, noe de fleste i dette landet bør være lettet over.
Forhåpentligvis har ansvarlige krefter innen Arbeiderpartiet lært noe av det miserable prosjektet man har hatt sammen med MDG i Oslo. Det har rett og slett vært en ulykke, både for byen og for tilliten til de partier som har stått sammen med MDG.
Mye tyder på at MDG nå har ankret opp som et sekterisk mikroparti godt under sperregrensen i norsk politikk. Der vil de forbli.
