Jernbanetorget, Oslo. Foto: Øyvind Thuestad

Det er hverken fattigdom eller trangboddhet som driver opp smitten i Oslos innvandrerbydeler, viser en studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Forfatterne av studien peker på kultur som en mulig faktor i smittespredningen.

Innvandrere er overrepresentert både når det gjelder påvist koronasmitte og antall sykehusinnleggelser. Det er opplest og vedtatt at dette skyldes at innvandrere bor trangt, er fattige og har «utsatte yrker».

Men dette bildet slår stadig flere sprekker. Torsdag publiserte Tidsskrift for Den norske legeforening (kjent som Tidsskriftet) en studie som punkterer denne svært utbredte oppfatningen.

Fra studien Koronasmitte i Oslos bydeler.

Det er høy smitte i Oslos innvandrertette bydeler selv etter at man justerer for sosioøkonomiske forhold og antall personer under samme tak, konkluderer forfatterne av studien Koronasmitte i Oslos bydeler; spesialist i psykiatri og jurist Erik Ganesh Iyer Søegaard og kardiolog og forsker Zhanna Kan:

Vi fant at innvandrerandel i bydelen var statistisk signifikant assosiert med påvist SARS-CoV-2-smitte i Oslo, også når vi justerte for sosioøkonomisk status og husstandstetthet.

Søegaard og Kan har analysert smittesituasjonen som funksjon av de tre faktorene innvandringsbakgrunn, trangboddhet og sosio-økonomiske faktorer, og funnet at den høye smitten ikke kan bortforklares med de to sistnevnte.

Hva kan det da skyldes? Forfatterne er i tvil, men peker på en mulig forklaring som hverken politikere eller hovedstrømsmedier vil ta i med ildtang:

Det kan være at kulturell/etnisk bakgrunn i seg selv er en faktor i smittespredningen.

De «utsatte yrkene»

Søegaard og Kan har undersøkt trangboddhet og fattigdom, men ikke en annen hyppig brukt forklaring: Innvandrerne har «utsatte yrker». Document har tidligere vist til at Folkehelseinstituttet i sin rapport Covid-19 i Oslo etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser i stor grad knuser den hypotesen:

Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn og yrke.

Overrepresentasjonen i enkelte innvandrergrupper er enda høyere i resten av landet enn i «trangbodde» Oslo, fant FHI.

– Viktig ikke å fordele skyld

Tidsskriftet kommenterer studien på lederplass, og er kledelig politisk korrekt påpasselig med å understreke at man ikke må «fordele skyld», samt at vi må se på hvordan «strukturelle forhold kan virke diskriminerende»:

Til tross for usikkerheten rundt årsaksmekanismer – eller kanskje nettopp på grunn av denne – er det viktig at helsearbeidere, administratorer og politikere er oppmerksom på de helseforskjellene som er påvist, og at man ikke fordeler skyld, men heller forsøker å forstå hva som står på spill i hvert enkelt tilfelle. Dessuten er det et klart behov for å se nærmere på hvordan strukturelle forhold kan virke diskriminerende og bidra til ulikheter i helse.

Skal vi akseptere at hele Norge må stenge fordi innvandrere gir blaffen i smittevern?

Lederen er skrevet av lege Arild Aambø, som i flere år har vært engasjert i temaet innvandrerhelse. I et innlegg på forskning.no i 2017 etterlyste han bedre helsetjenester for innvandrere, og var bekymret for «nordmenns holdninger til innvandrere»:

I 2016 er det flere nordmenn som mener at det bør bli vanskeligere for asylsøkere å få opphold i Norge enn det var året før. Andelen som mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og at innvandrere bør ha samme mulighet for arbeid som nordmenn, sank også betraktelig (med henholdsvis 7 og 8 prosentpoeng).

Videre er det færre som verdsetter den kulturelle berikelsen innvandring medfører. Mer forstemmende er det likevel at betydelig flere nå mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet.

Det kan være rimelig å anta at det er en signifikant sammenheng mellom å se på innvandring som «kulturell berikelse» og motvilje mot å «fordele skyld» når det gjelder koronasmitte i Oslo øst.

– Kultur driver smittetallene

Det er kulturell bakgrunn som driver smittetallene, skriver Farjam Movafagh, leder av Sekulær allianse, i en kommentar til studien.

Lavinntektsfamilier som ikke er innvandrere bidrar ikke mer enn andre til å spre smitte. Eller sagt med andre ord: Vi klarer ikke å stoppe smittespredningen på grunn av innvandrere.

Movafagh har noen hypoteser om mulige årsaker:

• Skjebnetro i islam, og i ekstrem form: en angst hos noen til å gjøre noe som viser at man ikke stoler på at Allah beskytter (altså at man ikke skal «friste skjebnen»)
• S̴p̴r̴å̴k̴b̴a̴r̴r̴i̴e̴r̴e̴: Næh (derfor stryket over). Dette tror jeg bare er en unskyldning. Selv de innvandrerne som ikke kan norsk, har gjerne yngre familiemedlemmer som kan oversette.
• Genetisk disponering: F.eks. hudfarge, og dermed lavere effektivitet til å lage D-vitamin i huden. Eller maaaange andre faktorer.
• Andre helsetilstander som korrelerer med innvandrerstatus: Innvandrere er f.eks. overrepresentert blandt de som har diabetes. Slikt går det an å korrigere for i slike rapporter som den jeg lenker til her (ikke gjort i denne).
• Større mistro til myndighetspersoner: Vi som er født i utlandet tar ikke med oss et veldig positivt bilde av myndighetspersoner, for å si det slik.
• Kulturforskjeller: «Dugnadsånd» er ikke en del av så mange andre kulturer.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!