2015 er lenge siden. Det var en annen Joe Biden som møtte Xi Jinping i USA den gangen. Når Biden skryter av hvor godt de kjenner hverandre, glemmer han at det betyr at Xi Jinping ser hans mentale og fysiske forfall. Kina ville gjerne ha Biden i Det hvite hus, av flere grunner: De vet at Biden er blitt svak, og de har en hel mappe på ham og familien. Det skal litt til at Biden tør utfordre Kina. Det er faktisk utenkelig.

En hel verden satt og fulgte Bidens første pressekonferanse torsdag for å se hvilken tilstand han er i. Seansen varte i over en time. Men det var ingen pressekonferanse i vanlig forstand. Biden leste opp navnene på journalistene som skulle stille spørsmål. Det var avtalt spill.

Men selv dét ga ham problemer når journalistene stilte oppfølgingsspørsmål. Da kom han ut å kjøre. Det skjedde særlig på spørsmål om krisen ved grensen i sør.

Pressen var snill, men et par av journalistene hadde vært der nede og sett på forholdene med egne øyne. Det er kaos. Hundrevis av enslige ligger som sardiner i boks. De har ikke sett dagslys på mange dager. Dette harmonerte svært dårlig med det Biden åpnet med å si: at ingen skulle sitte lenger enn 72 timer i en slik fasilitet.

Hvis pressen hadde behandlet Biden som de behandlet Trump, hadde de knust ham. De visste at han anstilte seg. Men de ville ikke være for harde. De fleste av dem er enige med Biden i utgangspunktet: at alle har rett til å komme til USA. Det er håndteringen de er kritiske til.

Men det er vanskelig å snakke med en person som «vandrer», og det er dét Biden gjør: Politikere skifter nivå. De går fra det konkrete til det generelle, og hvis ikke dét nytter, foreleser de om sine gode hensikter. Ingen som tok ordet, ville kle av Joe Biden.

Ganske enkelt fordi han gjør det for mye selv. Han viser så mye av sine svakheter at det er pinlig. Bidens sinn «vandrer». Han klarer ikke holde tråden. Er ikke til stede. Faller ut.

Plutselig stopper han midt i en setning. Blir borte.

Han flyter på rutine, er en garvet politiker. Han skal til Pittsburgh fredag og presentere en ny plan for infrastruktur i Amerika. Biden holdt like godt talen han skal holde der. Det ble en svært trettende affære, med oppramsing av broer, skolelokaler, vannkilder, borehull osv. som trengte å bli fikset. Biden presenterte det som om det var noe nytt, men Amerikas dårlige forfatning har vært tema de siste tretti år.

Biden vil gjerne fremstå som forkjemper for middelklassen og arbeiderklassen. Men de kjøper det ikke lenger. Biden har vært for lenge i Det hvite hus og Kongressen. Han kan ikke komme inn som en utenforstående. Han har ingen troverdighet.

Han har selv vært med på å eksportere arbeidsplassene deres til Kina. Nå later han som om han er den store fornyeren.

Biden sa han hadde et tettere forhold til president Xi Jinping enn noen annen verdensleder. De forsto hverandre.

Kina var USAs skarpeste konkurrent, men USA ville ikke ha konfrontasjon. USA ville at Kina skulle følge internasjonale regler.

Dette var for dårlig. Ingen tror lenger at Kina følger reglene. Kina har bedratt USA de siste tretti år, og sannheten har endelig gått opp for amerikanerne. Mange har forstått at Kina representerer en større trussel enn Sovjetunionen noen gang gjorde.

Biden hadde flere referanser til Trump og presterte å si at kun en president hadde unnlatt å stille Kina til ansvar for menneskerettsbrudd: Trump. Det er for dumt. Amerikanere flest vet at han enten er forstyrret eller ikke tåler å anerkjenne forgjengeren.

Etter hvert som pressekonferansen skred frem, ble samtalen mer utflytende. En del av spørsmålene handlet om filibuster-regelen: at det må 60 stemmer til for å overvinne filibuster og få vedtatt en ny lov. Journalistene virket like indignerte som Biden over at Biden og Demokratene møtte motstand fra Republikanerne. De er også om bord med hensyn til den nye valgloven HR1, som vil gjøre USA til en ettpartistat.

Ut fra det som foregikk, kunne man ikke oppfatte at Biden utnytter et syltynt flertall til å endre forfatningen på fundamentalt vis.

Men de som profesjonelt følger med USA, vet at det står dårlig til. De forstår at USAs fiender kommer til å teste Biden-administrasjonen. Fiendene lukter Bidens svakhet. Vi fikk en forsmak på det i Alaska sist torsdag. Kineserne kommer ikke til å la Biden få arbeidsro. De følger garantert med på Bidens mentale tilstand, og de ser en svak person. En som «rambler» slik gamle gjør, en som mangler konsistent tankegang. En som er uten vilje.

Biden er kjent for å ha tatt feil i utenrikspolitiske spørsmål i hele sin karriere. Han kan komme til å bli stilt på prøve – med katastrofalt resultat.