Folk demonstrer mot den nye euthanasi-loven foran parlamentet i Madrid med Salvador Dali-masker og et banner hvor det står Død. Foto: Manu Fernandez/AP/NTB
Et lovforslag om aktiv dødshjelp med strenge begrensninger er ventet å bli endelig godkjent i den spanske nasjonalforsamlingen torsdag.
Den spanske underhuset i kongressen stemte før jul for loven som vil tillate aktiv dødshjelp i strengt begrensede tilfeller. Det gjelder tilfeller med uhelbredelig sykdom og store smerter. Leger har også anledning til å reservere seg mot å gjennomføre slik hjelp.
Ideologisk ulike partier som Sosialistpartiet PSOE, det liberale, sentrumsorienterte Ciudanos og det kristelig-orienterte partiet PNV har sluttet opp om forslaget. Høyrepartiet PP og det ekstreme høyrepartiet Vox er imot, ifølge avisen El Pais.
Debatten om aktiv dødshjelp har pågått i Spania i mange år. Et drama fra virkeligheten belyste – og brøt tabuet – om problemstillingen.
I 1998 ga Ramona Maneiro vennen Ramon Sampedro, som var lammet fra halsen og ned etter en ulykke, hjelp til å dø. Hendelsen ble gjenfortalt i den Oscar-vinnende spanske filmen «Havet innenfor». Historien og filmen om Ramon Sampedro vakte stor oppmerksomhet i Spania og førte til krav om legalisering av aktiv dødshjelp.
Sampedro ble lam etter en stupeulykke 25 år gammel. I mange år kjempet han for retten til å kunne dø. På grunn av lammelsene kunne han selv ikke klare å ta sitt eget liv.
Sampedro tok spørsmålet om aktiv dødshjelp opp i spansk rettsvesen og endte også opp i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Han ønsket å gjøre slutt på livet – på lovlig vis. Til slutt var det venninnen Maneiro som hjalp ham.
Maneiro har fortalt at hun satte et vannglass med gift foran Sampedro, som da var blitt 55 år. Ved hjelp av sugerør klarte han selv å drikke giften. Maneiro tok opp Sampedros siste minutter på film, der han forklarte at han ønsket å få dø.
– Han ville forlate livet, forteller Maneiro. Hun ble arrestert etter Sampedros død, men ble løslatt som følge av mangel på bevis. Sju år senere, etter at foreldelsesfristen var gått ut, innrømmet hun sin rolle i Sampedros død i et TV-intervju.
Sampedros familie har anklaget henne for hans død. Selv sier Maneiro at hun ikke har følt noe skyld.
Alle i Spania som har kjempet for muligheten til assistert dødshjelp, gleder seg nå over at det kan bli mulig.
Sofia Malagon, som fikk påvist Parkinsons sykdom i 2014, sier at loven gir henne «fred – i tilfelle hun vil komme til å trenge den hjelpen en dag».
– Jeg er redd for å leve et svært vanskelig liv. Medisinen skulle ikke bare helbrede, den bør også hindre lidelse, sier hun.
Også 88 år gamle, strupekreftsyke Jesus Blasco vil gjerne få hjelp til å dø hvis livet «bare blir fylt av smerte og lidelse».
Malagon mener loven ikke går langt nok, og at tilfellene der aktiv dødshjelp skal kunne gis, er for få. Loven gir også leger anledning til å reservere seg.
– Vi vant slaget, men ikke krigen, mener hun.
Blasco er enig. – Hvem skal bestemme om mine smerter er for store å bære eller ikke? Det bør bare være opp til meg å bestemme, sier Blasco. Han frykter at loven setter for store begrensninger.
Vox-representanten Lourdes Méndez Monasteri er derimot meget bekymret.
– Loven innebærer å etablere en «dødsindustri», uttalte hun til El Pais da lovforslaget gikk gjennom i underhuset.
I Europa har Sveits, Nederland og Belgia lover som tillater dødshjelp, men det er bare Sveits som åpner for pasienter fra andre land.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
