Smittede siste 14 dager fordelt på bydeler i Oslo. Skjermdump fra Oslo kommunes nettside 15. mars.

Nå må alle lide fordi innvandrere gir blaffen i smittevern. Denne oppførselen påfører store deler av landet nedstengning – og belønnes med flere vaksiner til innvandrerne i Oslo øst.

Konsekvensene er ubehagelige på mange vis, men også dødelige: flere nordmenn må dø for å redde liv i Oslos østlige bydeler.

Noen bydeler i Oslo ligger fire-fem ganger høyere enn andre i smitte, og har gjort det i flere måneder. Det får nå blant andre Hol og Geilo, som har null smitte, svi for.

Oslo er Norges smitte-episenter, og det er de østlige bydelene som er motoren i smittespredningen. Men det har ikke vært politisk vilje til å ta fatt i problemet. Det har vært for «følsomt» til at byrådet med Raymond Johansen (Ap) i spissen har villet røre det.

Byrådsleder Raymond Johansen under massetesting på Stovner videregående skole for en uke siden. Stovner har det høyeste smittetrykket i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB

Premierer ansvarsløs, usolidarisk oppførsel

I stedet har man valgt å premiere ansvarsløs, usolidarisk oppførsel. «Dugnad», som de liker å kalle det, eller «krafttak», som er mest pop akkurat nå.

Rettferdig? Det er det vel knapt noen som mener.

At noen må dø for at andre skal berge livet, er ikke fri fantasi; det ble slått fast av Folkehelseinstituttet for to uker siden. Vi konstaterte da at regjeringen vil la flere nordmenn utenfor Oslo dø for å redde liv i innvandrertette bydeler i Oslo.

Regjeringen gikk inn for skjevfordeling av vaksiner etter at FHI anbefalte det i sin rapport. Her står det svart på hvitt:

«… en geografisk skjevfordeling av vaksiner til Oslo vil føre til flere sparte liv på nasjonalt nivå; dvs. at antall sparte liv i Oslo (på grunn av ekstra tilførte vaksinedoser) vil være flere enn antall tapte liv i kommunene utenfor Oslo (på grunn av tap av vaksinedoser).»

Altfor lite, altfor sent

Det er grundig dokumentert at visse innvandrergrupper har vist suveren forakt for råd og pålegg om smittevern. Lenge ble det oppfattet som rasistisk å si det høyt, men nå har selv byrådsleder Johansen tatt konsekvensen av innsikten – omsider: I går ble det innført et strengere regime i visse bydeler enn i resten av byen.

Det spørs bare om det ikke er altfor lite, altfor sent. Smitten har bitt seg fast. Det er en reell frykt for at smittesporing blir umulig hvis smitten fortsetter å øke. Kommunenes arbeid med testing og smittesporing er under stort press, advarer helse- og omsorgsminister Bent Høie. Også byrådslederen advarer:

– Husk dette: Forutsetningen for at vi skal ha kontroll over denne situasjonen, er at hele apparatet med testing, isolasjon, smittesporing og karantene fungerer. Hvis smitten blir for høy, over for lang tid, risikerer vi at systemet kneler. Da mister vi kontrollen, sa Raymond Johansen i går.

Kast et blikk på kartet. De østlige og sørlige bydelene ble ikke mørkerøde i går, de har vært det i månedsvis. Allerede under utbruddet i Nordre Follo i januar var smittespredningen ute av kontroll i flere bydeler i Groruddalen.

Smittede siste 14 dager fordelt på bydeler i Oslo. Bildet øverst er fra 15. mars, dette er fra 16. mars. Fra mandag til tirsdag ser vi at smitten øker i østlige bydeler, kraftigst på Stovner fra 1.089 til 1.242, mens den står nesten stille i flere vestlige bydeler.

Nordre Follo-utbruddet førte til massive nedstengninger i hele regionen. 1,5 millioner mennesker ble rammet. Samtidig var smittespredningen i Oslo åtte ganger høyere i flere bydeler i Groruddalen enn i vestlige bydeler.

Hva gjorde Raymond og byrådet? Ingenting.

Hva var belønningen? Flere vaksiner.

Det ble ikke satt inn noen skjerpede tiltak i Grorud, Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grünerløkka og Søndre Nordstrand. I disse bydelene er det nå, på overtid, innført ett eneste tiltak: hjemmeskole for 5.–7. trinn. Det er alt.

Stang drar nazi-kortet

I et intervju med Nettavisen skryter Oslos tidligere ordfører Fabian Stang uhemmet av byrådet i Oslo. Og vi må for alt i verden unngå å «stigmatisere innvandrerne», advarer han. Overfor VG kritiserte han Carl I. Hagen, og dro nazi-kortet:

– Det er farlig å utpeke syndebukker midt i en krise. Før krigen var det jødene man pekte på, sa Stang.

I Nettavisen er det klassikeren «trangboddhet» som dras frem for å bortforklare smittespredningen:

Stang nevner storfamiliene, utsatte jobber og trangboddhet som årsaker til den økt smitten.

Også VG fokuserer på trange boforhold i en bredt anlagt reportasje. Grafikken skal vise oss hvor dramatisk mye mer trangbodde de på Stovner er:

Skjermdump fra VG: Stovner – der smitten skjøt i været.

Eh… akkurat. I Oslo er 13,5 prosent av husholdningene trangbodde. På Stovner 15,3 prosent. Og derfor har Stovner fem ganger mer smitte enn Oslo vest. Glassklart.

Trangbodd-myten

Dette er en seiglivet myte. FHI presenterte i februar tall som viser at forskjellene i smitte i «liten grad» kan forklares med bosted og yrke.

Faktisk er overrepresentasjonen i enkelte innvandrergrupper enda høyere i resten av landet, enn i «trangbodde» Oslo, konstaterte Nettavisen.

Pakistanske innvandrere som bor i Oslo, er opp mot 12 ganger oftere innlagt på sykehus for koronavirus. De er også fire ganger så ofte smittet.

Men ser man landet i sin helhet er det nær 17 ganger så ofte innvandrere fra Pakistan må legges inn, og de blir smittet åtte ganger så ofte som andre.

Fra rapporten Covid-19 etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser og dødsfall:

Det er stor variasjon mellom ulike fødelandsgrupper både i bekreftet smitte, innleggelser, andel testet og andel av de testede som er positive. Personer med fødeland Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan ligger høyt både for andel som er innlagt, og andel av de testede som er positive. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn, bostedskommune og yrke.

Smittetrykket er høyest i Stovner, Grorud og Alna. Stang tror på «informasjon» – etter at det allerede er brukt store ressurser, Stortinget har bevilget 40 millioner kroner, på å informere innvandrerne.

– Ja, jeg mener man absolutt skal informere dem som ikke har bodd så lenge i landet på en god måte, men jeg synes ikke vi på noen måte skal stigmatisere innvandrerne, advarer han og fortsetter:

– De lever litt annerledes enn resten av befolkningen, har blant annet sine eldre boende hjemme hos seg i stedet for å sende dem på sykehjem.

«De lever litt annerledes». Akkurat. Og nå får vi alle «leve litt annerledes» på grunn av dette fargerike fellesskapet.

Enda en gang får vi demonstrert hvilket havari integreringen er. Pandemien blir et forstørrelsesglass som gjør det om mulig enda klarere.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!