Blodproppene som har rammet noen av de koronavaksinerte, skyldes høyst sannsynlig ikke selve vaksinen, da blodpropp er en ikke sjelden forekommende tilstand som rammer uavhenging av vaksinering, sier professor i patologi og immunologi ved Universitetet i Modena, Andrea Cossarizza, til Corriere della Sera.
Det er ikke påvist hyppigere tilfeller av blodpropp blant vaksinerte enn i befolkningen generelt, understreker både AstraZeneca og flere helsemyndigheter. Noen titalls blodpropper blant millioner av vaksinerte, gir ikke i seg selv grunn til alarm, forklarer Cossarizza: Blodpropp rammer ifølge professoren en promille av befolkningen i året.
«I Italia kan man forvente ca. 60 tusen tilfeller i året, 1150 i uken, eller 166 pr. dag», og det uavhengig av vaksineringen. At det kan forekomme tilfeller av blodpropp etter vaksineringen, er derfor sannsynlig, men det betyr ikke at det er noen sammenheng med vaksinen, de to tingene skjer snarere uavhengig av hverandre.
Flere land har ikke desto mindre stanset AstraZeneca-vaksineringen som en forsiktighetsregel for å utrede nøyere om det kan finnes en sammenheng.
Professor Giorgio Palù, som er sjef for det italienske legemiddeltilsynet AIFA, sier til Corriere della Sera at det hittil ikke foreligger noen vitenskapelige indikasjoner på årsakssammenheng mellom vaksineringen og blodproppene. Han anbefaler likevel at tilfellene som har forekommet, utredes nærmere og at det foretas obduksjoner av de døde.
Palù mener at vaksiner blir gjenstand for uforholdsmessig store bekymringer. En rekke medikamenter som tas av betydelige deler av befolkningen, har verre bivirkninger enn koronavaksinene uten at det skaper nevneverdig uro, sier han. Vi må ikke glemme at vaksiner har gitt et betydelig bidrag til å forlenge menneskers middellevetid med flere tiår på hundreår, understreker lederen for Italias legemiddeltilsyn.