Mediene har blitt en del av makten, og har dermed forkastet sitt samfunnsoppdrag. Sveriges statsminister Stefan Löfven slipper unna kritikk som et såpestykke i dusjen. Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB
En fersk studie kommer med sterk kritikk av svenske medier. De har forlatt sin rolle som maktens voktere, og fungerer nå mer som støttespillere for en stadig mer virkelighetsfjern politisk elite.
Studien konkluderer altså mellom linjene med at mediene har forkastet sitt samfunnsoppdrag og blitt en del av maktapparatet.
Marina Ghersetti og Tomas Odén er forelesere ved instituttet for journalistikk ved Göteborgs universitet. Nylig publiserte de en studie med tittelen Coronapandemin våren 2020 – En undersökning av nyheter och opinion.
Ghersetti og Odén har tidligere gjennomført studier om fugleinfluensaen, svineinfluensaen og Ebola.
De konkluderer med at mediene har forsømt sitt maktkritiske oppdrag og nå fungerer som et maktpolitisk verktøy. Mediene har endret sitt oppdrag og forsøker nå å skape en lojal opinion. Den fjerde statsmakt er avgått ved døden.
Studien har gransket hvordan Dagens Nyheters, Aftonbladet og SVT Rapport dekket koronapandemien i perioden februar til april 2020.
Med ett åtminstone preliminärt facit i hand kan man ställa sig frågan om inte nyhetsmedierna under våren 2020 i alltför hög grad bedrev en journalistik för nationell samling i en svår situation, och därvid i alltför hög grad slöt upp bakom myndigheter och politiker i beslutande ställning.
Studien fremhever den mangelfulle sammenligningen med nabolandene. Svenske medier har valgt å sammenligne situasjonen i Sverige med de «verste i klassen», som Kina og Italia.
De nordiska grannländerna fick inte lika stor uppmärksamhet. De förekommer i viss mån i nyhetsmaterialet, men knappast alls i åsiktsmaterialet, det vill säga i kolumner och ledare där aktuella händelser diskuteras och problematiseras.
Forskerne beskriver det som «interessant» at mediene velger bort land det ville vært mer naturlig å sammenligne seg med. Samnytt skriver:
Att Sverige varit i särklass sämst i klassen med 13 000 dödsfall jämfört med exempelvis Norges cirka 600 är något som sällan varit i fokus eller ens nämnts i den svenska bevakningen.
Det er et velkjent fenomen at svenskene har mer respekt for autoriteter enn f.eks. nordmenn og dansker. Forklaringer på dette kan man finne i historien, topografien og demografien.
Som en apoteker sa til Teknisk Ukeblad i 2007:
– Det stemmer sikkert at svensker er mer formelle enn nordmenn og dansker. Vi oppfattes kanskje som litt alvorlige. Svensker er gjerne pliktoppfyllende, autoritetstro og gjør gjerne det sjefen sier. Vi har ikke opplevd krig på 200 år, og er vant til at ting fungerer som de skal.
Ghersetti og Odén ser dog noen lyspunkter, og opplever at en mer kritisk rapportering rundt koronahåndteringen vokser frem, og mediene er ikke like «makthyllende» som tidligere.
Da venter vi bare i spenning på når de svenske mediene vender sitt kritiske blikk mot innvandringsspørsmålet.