Erling Marthinsen 
Danmarks innvandrings- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) fikk flertall for et forslag om forbud mot at utenlandske anti-demokratiske stater og organisasjoner kan finansiere moskeer i Danmark. Foto: Ritzau Scanpix/Martin Sylvest/ NTB
Et bredt flertall i Folketinget vedtok 9. mars et forbud mot at muslimske land og regimer som aktivt bekjemper det danske demokratiet skal kunne finansiere moskeer i Danmark med donasjoner. Loven vil gjelde for land som Qatar og Saudi-Arabia.
Der skal sættes en stopper for, at lande som Qatar og Saudi-Arabien finansierer moskéer i Danmark. Det er den klare intention med den lov, som et bredt flertal i Folketinget vedtog i går. Kun Enhedslisten og Frie Grønne stemte imod lovforslaget, mens De Radikale hverken stemte for eller imod.
Lovforslaget var fremmet av Danmarks innvandrings- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S). Etter innstilling fra Udlændingestyrelsen vil danske myndigheter nå få muligheten til å sette utenlandske stater og organisasjoner på en offentlig forbudsliste.
Jeg er overbevist om, at der er folk, som aktivt bekæmper det danske demokrati. Vi har nok været lidt for naive og lidt for sene til at opdage, hvor bevidst fundamentet under vores samfund stille og roligt undergraves, skrev Tesfaye i et debattinnlegg i Kristeligt Dagblad i desember.
Loven, som avisen kaller «omstridt», får kritikk fra flere kirkelige organisasjoner, deriblant den katolske kirke og landets frikirker. De anerkjenner intensjonen bak loven, men frykter politiske begrensninger på det religiøse liv. Tesfaye avviser kritikken, da loven «ikke (er) ude på, at kirkelige organisationer skal betale regningen for kampen mod islamister».
Moskeforsker Lene Kühle tror også loven vil få den ønskede effekten, ved å virke avskrekkende på både donorer og mottagere. Hun er enig i at det er en dårlig idé at moskeer i Danmark styres fra utlandet. Men hun mener samtidig politikerne mangler kunnskap om hvordan moskeene fungerer.
«Der er ikke vanvittigt meget, der peger på, at de udenlandske donationer kommer med nogle modkrav om indflydelse i moskéerne. Og en moské er ikke noget, man bare sådan lige kommer ind og overtager. Jeg synes, man skal passe lidt på med, hvilke billeder man maler af landets moskéer. Det er ikke sådan, at Saudi-Arabien donerer nogle penge, og så har vi lige pludselig en lille plet af Saudi-Arabien i Danmark, eller at saudierne får et markant bedre ry blandt muslimer her hjemme,» siger Lene Kühle.
Også her i Norge vurderer flere partier å programfeste strengere restriksjoner eller forbud mot utenlandsk finansiering av trossamfunn i Norge. 1. mars skrev Berit Hagen Agøy, som er internasjonal direktør i Kirkerådet / Mellomkirkelig råd, et debattinnlegg i Dagen.
Ingen trossamfunn er genuint norske, vi er alle resultat av utenlandsk påvirkning, misjon og finansiering, og vi er sterkt forbundet med trossøsken i andre deler av verden.
Skal ikke norske katolikker kunne få støtte fra Vatikanet, jødene fra internasjonale jødiske organisasjoner, migrantmenighetene fra sine moderkirker og moskeene fra islamske læresteder – om de skulle ønske eller trenge det?
Men hva med autoritære muslimske regimer som bygger moskeer for å oppnå politisk innflytelse? Agøy har svaret:
Tror politikerne virkelig at norske muslimer står med åpne armer for å omfavne slike? Vi skal ikke være naive, men heller ikke fordomsfulle ofre for propaganda.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
