NRK fjernsynets program Urix framstår mer og mer som en journalistisk og intellektuell katastrofeforestilling, særlig under Gry Blekastad Almås’ programledelse. Sist onsdag var Blekastad Almås på farten igjen med et program med tittelen «Makt eller avmakt» og med en undertittel som lød: «For hvem og for hva er det godt at Norge er medlem av FNs sikkerhetsråd».
Med utgangspunkt i den langvarige borgerkrigen i Jemen og Sikkerhetsrådets mandat til å løse konflikter og skape fred i verden, spurte Blekastad Almås jemenitten Fatma Mejalli hvordan hun mener Rådet håndterer krigen. Hvem Mejalli representerer, bortsett fra seg selv og sin familie, ble det ikke sagt noe om, verken av programleder eller av Mejalli.
Ut fra programlederens presentasjon av Mejalli og spørsmål til henne fikk man et bestemt inntrykk av at hun representerer det jemenittiske folket, hva nå dét skulle være i den blodige striden mellom partene i konflikten. Men når hun gir Saudi-Arabia ansvaret og skylden for situasjonen i landet, som av FN blir betegnet dagens verste humanitære krise, kan det neppe være tvil om at hun står på de shiamuslimske, houthienes side i borgerkrigen.
Houthiene får støtte fra det shia-muslimske Iran i krigen mot den andre, sunnimuslimske siden, som støttes av Saudi-Arabia med USA, Frankrike og Storbritannia som «allierte». Det hun kaller Saudi-Arabias kriminelle framferd i Jemen, med flybombeangrep og boikott, må stanse for at det skal bli fred i landet. Av Blekastad Almås, utnevnt som representant for det jemenittiske folket, krever Mejalli ensidig stans i krigshandlingene og voldsomhetene. I tillegg til å «være» representant for det jemenittiske folket, kan det virke som om Mejallis rolle er å være kvinne, for å imøtegå en mulig kritikk av NRK for manglende kjønnsbalanse i Urix. Og hun kan også være valgt for å gi konflikten et såkalt personlig ansikt. Urix sine veier er i sannhet uransakelige.
Med katastrofen i Jemen som fokus, glipper stadig vekk oppmerksomheten om det innannonserte undertemaet for Urix-programmet: hva som er Norges rolle i Sikkerhetsrådet, og hvorfor det har vært så viktig for Erna Solberg & co. å sikre seg en plass rundt det som Blekastad Almås kaller de mektiges bord i FN-bygningen i New York.
For å få en plass rundt bordet, har den norske staten ført en årelang valgkampanje blant FNs medlemsland, ifølge Utenriksdepartementet til en kostnad av den nette sum av 34 millioner kroner. Hva Sikkerhetsrådet og Norge for eksempel kan gjøre for Jemen i den aktuelle situasjonen, er et spørsmål som en annen Urix-gjest, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, ikke vil si så mye om, men hun viser til at en politisk løsning på krisen ikke er mulig så lenge partene i krigen ikke ønsker det.
Men Sikkerhetsrådet har virkemidler i sin politiske verktøykiste, selv om virkemidlene akkurat nå ikke er så mange på grunn av de mange interesser som er innblandet i konflikten. Et av disse virkemidlene er sanksjoner, og FNs sanksjonsliste ble nylig oppdatert, kan Eriksen Søreide slå fast.
FN skal heretter listeføre personer som gjør seg skyld i kjønnsbasert og seksuell vold. Dette er en sak som Norge har arbeidet intenst for å få gjennomført, og første gang det skjer i Jemen, kan hun tilfreds fastslå. Og hvem vet? Kanskje kan vi vente et #Me too-opprør i Jemen dersom Norge står hardt nok på i Sikkerhetsrådet?
Muligens for å få et annet perspektiv på Sikkerhetsrådet, hadde Blekastad Almås & co. hanket inn journalist Tove Gravdal som «meddebattant» til Eriksen Søreide. Gravdal har skrevet bok om FN, og hun forklarer Sikkerhetsrådets mangel på vedtak og besluttsomhet i de siste årene med at tidligere USA-president Donald Trump mer eller mindre har gitt blaffen i FN og i den tradisjonelle alliansen mellom USA og to av de andre fem faste medlemslandene i Rådet, Storbritannia og Frankrike.
Men med Trump ute av Det hvite hus, vil alliansen kunne gjøres operativ igjen, påpeker Gravdal. Billedredigererne i Urix retter straks kameraet mot fjeset til Eriksen Søreide, som preges av et fornøyd glis over opplysningen om Trump. Ansiktsgeberder som uttrykker mishag eller glede er en viktig del av Urix og alle NRKs nyhets- og aktualitetsprogrammer. På dette området er det neppe noen i NRK som overgår Blekastad Almås. Hun smiler strålende til det som er hyggelig og koselig og politisk korrekt, som etter et mellomstikk i Urix-programmet med en presentasjon av Sikkerhetsrådet og dets forsamlingssal, mens ansikt og stemme legges i dypalvorlig modus når hun spør Mejalli om situasjonen i Jemen. Man kan si mye om utilstrekkelighetene til NRK-journalistene, men noe som står helt fast, er at ingen av dem ser ut til å trenge kurs på Teaterhøgskolen.
Gravdal går videre og forklarer også Sikkerhetsrådets handlingslammelse med at det politiske klimaet i verden de siste årene er blitt kjøligere, og at Kina (et annet fast medlem) er blitt en stadig mer aktiv og mektig aktør på verdens-scenen (alt er altså ikke Trumps skyld).
På spørsmål fra Blekastad Almås om Sikkerhetsrådet har oppfylt sin fredsrolle i Jemen, viser Gravdal til krigens og konfliktens intrikate forgreninger og karakter som gjør Rådet til en nokså impotent og kompromisspreget aktør. Men den nye amerikanske regjeringen, med Joe Biden i spissen, har signalisert at de er interessert i å legge press på Saudi-Arabia for å få slutt på krigen.
Det er også noe Eriksen Søreide har fått inntrykk av, etter ferske samtaler med USAs og Saudi-Arabias utenriksministre. Hun forteller at det er kommet en ny dynamikk i Rådet i de to månedene Norge har vært medlem. Særlig i nevnes spørsmålet om fordeling av korona-vaksiner.
I forbindelse med militærkuppet i Myanmar, har rådet for eksempel samlet seg og blitt enig om en uttalelse. Men den måtte formuleres varsomt for ikke å støte noen av de viktige medlemmene. Og på spørsmål om Norge må kompromisse med sine verdier som medlem i Rådet, svarte Eriksen Søreide at Norge (selvsagt) var et av de aller første landene til å fordømme militærkuppet i Myanmar, mens resolusjonen fra Sikkerhetsrådet nøyde seg med å be militærstyret å slippe fri dem som ble fengslet under kuppet.
Avslutningsvis bringer Blekastad Almås Urix-forestillingen til sitt klimaks ved å spørre Fatma Mejalli om hun, etter å ha hørt diskusjonen mellom Eriksen Søreide og Gravdal, føler seg overbevist om at Eriksen Søreide vil ta med seg Mejallis råd til Sikkerhetsrådet, og om hun tror Rådet vil ta tak i saken.
Mejalli, som tross alt opererer i en mer realistisk virkelighet enn Blekastad Almås og Urix-redaksjonen, har fremdeles liten tillit til Sikkerhetsrådet. Hun ønsker slutt på boikotten av landet og en igangsetting av akutthjelp til det herjede Jemen, og at Jemens stammer kommer sammen og finner en løsning på konflikten.
– Vi har fått forslag på bordet, og håp er det fortsatt, avslutter en smilende Blekastad Almås i et av mange Urix-programmer som kan ses på som en intellektuell skrekkforestilling, eller som nok et kosepratprogram i NRK-regi, med bortimot null informasjonsverdi om det aktuelle emnet.
Svaret på spørsmålet i programmets innledning, hva Norges rolle i Sikkerhetsrådet er, og hva medlemskapet skal være godt for, får man ikke. Bortsett fra i innledningen til programmet, er spørsmålet heller ikke blitt stilt, verken til Eriksen Søreide eller Tove Gravdal, for et svar ville bryte med programmets dypt politisk korrekte atmosfære og ånd.
For den som har lest mellom linjene og lagt merke til alle avledningsmanøvrene fra Eriksen Søreide, er svaret klar:
Norges rolle i FNs sikkerhetsråd betyr ikke noe til eller fra her i verden.
Den eneste forklaringen på at Norge er medlem, er den internasjonale prestisjen det gir å sitte ved de mektiges bord. For folk i Norge betyr medlemskapet bortimot mindre enn ingenting, og for politikerne er det snakk om noen millioner kroner i tillegg på statsbudsjettet, et spytt i havet sammenlignet med de 40 milliarder kronene som de årlig kaster i bistandssøppeldunken.
Seerne av NRK-Urix har heller ikke fått vite noe som helst om konflikten og bakgrunnen for krigen i Jemen, bortsett fra påstander fra en tilfeldig jemenitt i Norge som sier at Saudi-Arabia begår folkerettsbrudd og kriminalitet med sin støtte til den ene parten.
Men krigen i Jemen avspeiler splittelsen og konflikten i islam, mellom shia-muslimer og sunni-muslimer. Det er en strid om det politiske og militære lederskapet i den islamske verden, der Iran og Saudi-Arabia står mot hverandre. Det er også mange «satellitter» som deltar i denne kampen om det islamske hegemoniet, blant dem terrorgruppene al-Qaida og IS, som opererer i selve Jemen. Og det finnes andre operative grupper utenfor det krigsherjede landet, som for eksempel Hamas og Hizbollah, som står på hver sin side i denne hegemonikrigen.
Det uuttalte premisset for kosepraten i Urix-programmet er at norske politikere arbeider for at Norge skal være verdens samvittighet og en nasjon som rydder opp i klodens elendigheter. Den illusjonen er det knapt noen som dyrker så intenst som NRKs Urix-redaksjon med landets øvrige hovedstrømsmedier og det «norske folket» som beredvillige klakører og medansvarlige.
NRK Urix 3. mars – Makt eller avmakt
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
