KrF-ledere fra Kjell Magne Bondevik og frem til idag har kompromittert ordet «kristen» i politikken. Det er vanskelig å få øye på det kristne i KrFs politikk. Her Kjell Ingolf som ivret for å få IS-kviinnen «hjem» og gjerne skulle tatt flere. Ropstad. Foto: Vidar Ruud/NTB
Nei, sier Kjell Skartveit på document.no 7/3/21 under overskriften «Nestekjærligheten kan ikke utelate rettferdigheten» noe det sannelig er velsignet å høre i dagens politiske forfeilede Norge. Hva vi dessverre er vitne til, er at nestekjærligheten holdes frem av biskopene og andre som et grunnleggende menneskelig «instinkt» – og uten at det trengs et etisk kompass. Kan det være slik, som Skartveit sier, at kravet om blind lydighet faktisk vitner om en manglende etisk forankring til selve begrepet nestekjærlighet? Og det selv fra kirkens «politiske» ledere? Når moral-loven står over alle andre grunnlag for handlinger. Det må nødvendigvis dessuten skilles mellom statsmoral (rettsmoral) og privatmoral.
Jeg må sitere fra Skartveit: «Norge har hentet 50 flyktninger fra Moria-leiren, og mange mener det burde vært langt flere. Men samtidig er det nesten en total offentlig taushet knyttet til kriminelle handlinger begått av kriminelle innvandrere. Handlinger som er så ekstreme at de for få tiår siden ville fått alle alarmklokker til å kime, blir de i dag knapt dekket av ordinære medier. Man spyler gatene (for blod, min tilføyelse) og sier terror er noe vi må lære å leve med og forlanger at livet skal gå videre som normalt. Det er som om den samme kjærligheten som inviterer, også krever en fullstendig aksept av konsekvensene».
Her punkterer Skartveit humbugen og urettferdigheten som riksmedier og politikere glatter over for å fremme egen prektighet på befolkningen bekostning. Ikke et eneste nåværende stortingsparti, heller ikke KrF, erkjenner denne enkle moralske sannheten. At Norge ikke kan eller skal ødelegges i nestekjærlighetens navn. En stat kan ikke tvinge folk til nestekjærlighet, et klart overgrep mot individet. Ethvert land og ethvert folkeslag, ja sågar dyreslag, er aldeles ikke forpliktet til egen tilintetgjørelse, der går grensen for «idioti» for å henge det rette ordet på galskapen. For hvor galt det lett kan gå oss i Norge det er det såre enkelt for alle å se, også for alle disse partilederne i ørska, at Sverige er nær uregjerlig blitt – og minner oss mer og mer om totalitære land vi tidligere aldri ville sammenlignes oss med.
Denne uhyggelige tendensen har en opplagt forklaring: Politikerne tenker på sitt eget beste, ikke på folket som de rir på ryggen av. De og riksmediene forstår utmerket godt at de har forledet oss med alt annet enn sann innsikt. Men det kan de ikke innrømme uten å skyte seg selv i foten, ja verre enn det, da er de ferdige som troverdige politiske aktører. Så, for å redde usle seg selv kjører de hensynsløst på som om alt er bra, marsjerende Norge rett utfor stupet som selv-hypnotiserte lemen mot havet til sitt endelikt. Men se vi kan hjelpe dem: Når de verken vet eller tør å ta rev i seilene for å unngå en flau nasjonal kull-seiling, da enkelt bare stemmer vi dem demokratisk og skånsomt ut til høsten. Ja, med vårt politiske mot redder vi dem i realiteten, selv om de neppe vil takke oss. Noe forræderne i sannhetens navn burde ha gjort.
Utakk er verdens lønn tror jeg det heter. Men bare vi får fedrelandet skånet for mer av deres uforstand får det være takk nok…Hvordan? Men først, vi ser spesielt distrikt-Norge som nå økende murrer mot Oslo-makten, senest med forfordelingen av de av myndighetene forsømte, nå sterkt forsinkede Covid vaksinene; en regjeringens skamplett i seg selv. Å prioritere innvandrermiljøene med de første vaksinene er å belønne manglende respekt og oppførsel, samt å sette oss andre sist. Utkant-Norge ser denne stadige urettferdigheten, at folket tas for gitt. En hovmodig regjering som ikke setter egen befolkning først bare ber om avskjed.
Vi trenger derfor et fredelig opprør mot dagens Storting. Som strunter i folket. Og dessverre med dets samtlige nåværende partier med på globalist-galeien. Nye folk og nye partier må inn. Det er selvsagt et formidabelt prosjekt, når de subsidierte partiene ingen forandring vil ha, og når riksmediene er på deres lag for status quo. Hjelp fra riksmediene kan altså ikke forventes. Med deres stats-betalte, enorme propagandamakt mot folket…For eksempel, ingen av dem vil publisere dette innlegget, tvert imot: av alle krefter vil de motarbeide hele dette vårt folke-prosjektet, det garanterer jeg. Likeledes Erna Solberg med lojalitet til EU og FN, ikke til oss.
Folke-oppropet er: Ikke stem til høsten som tidligere, da får vi ingen forandring til det bedre. Det betyr ikke stem på de nåværende stortings-partiene. Da er det bedre ikke å stemme i det hele tatt. Hjemme-sitter-gruppen gir også dagens politikere et sterkt signal, også økende i andre land hvor folket ikke blir estimert. Stem på nye partier av to saklige grunner, først i protest mot de nåværende og dernest ut fra ønsket om snarlig, reell forandring – for verre kan det umulig bli… Hvilke nye partier har foreløpig meldt seg til forandringens fremme? To partier: Demokratene som er et pro Norge sentrumsparti og PDK som er et kristenbasert parti helt forskjellig fra KrF, og slik konservativt. Jeg skylder å nevne jeg stemte PDK selv forrige valg og at du behøver slettes ikke å være kristelig, bare du tilhører den milde kristne kulturen, den vi er i ferd med å miste. Til islam som søker å fylle tomrommet.
Strategien er altså å få nye folk inn på tinget som respekterer og representer folket, uredde, som ikke konformt bøyer av overfor maktstrukturene, oligarkiene innen de andre partiene, og som ikke er underdanige overfor fordelsfolkene som Norge flyter over med. Folk som tenker og argumenterer for Norge, ikke EU og ikke FN. Og slik vil vi ta landet vårt tilbake til nasjonal pragmatisme, motsatt tidens allslags hysteri og pretensjon, klimaet inkludert.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
