Tankanleggene ved Ras Tanura utenfor Dhahran i Saudi-Arabia ble angrepet av den iransk-støttede, jemenittiske Houthi-militsen søndag kveld. Det fikk oljeprisene til å skyte i været, noe flere mener vi kan takke USAs nye president Biden for. Foto: Aramco
Prisen på nordsjøolje (Brent) steg mandag til en pris på rundt 71 dollar fatet, noe som er det høyeste siden mai 2019. Årsaken skyldes flere faktorer, der søndagens missilangrep mot Saudi-Arabia er den viktigste. I USA settes angrepet i forbindelse med Bidens tilnærming til Iran.
Senator Bill Hagerty som representerer Republikanerne fra Tennessee, er ikke i tvil om at Bidens vilje til å gjenoppta forhandlinger med regimet i Iran, har gitt regimet tro på at de kan høyne potten.
Yet another missile strike against Saudi Arabia today with all the hallmarks of an Iranian-backed attack. It seems @POTUS Biden’s desire to give Tehran sanctions relief is emboldening the mullahs to escalate their aggression against us and our allies. https://t.co/krI1FWtZhv
— Senator Bill Hagerty (@SenatorHagerty) March 7, 2021
Hagerty kunne meget vel ha lagt til at Biden-administrasjonens offentliggjøring av CIAs rapport om drapet på Jamal Khashoggi, og innblandingen i Saudi-Arabias indre forhold (blant annet kravene om at Saudi-Arabia må oppløse spesialstyrken til landets de-facto hersker, Prins Muhammad bin Salman), nok heller ikke har svekket iranernes tro på at de har mer støtte i den nye amerikanske administrasjonen enn under president Trump.
Faktum er at saudiaraberne allerede forrige uke markerte sin avstand til Biden-administrasjonens nye politikk i regionen, da de mot alle forventninger videreførte sitt frivillige produksjonskutt på en million fat/dag ut april. Sammen med kuldebølgen og de påfølgende vanskene for oljeproduksjonen og raffineringsindustriene i Texas, bidro dette til å drive oljeprisene oppover. For Saudi-Arabia, de andre OPEC-landene inklusive Iran(!), og for Norge er det bra for økonomien. Den største taperen er de landene som må importere olje, og på kort sikt den amerikanske industrien.
Biden stanser olje- og gassleting og kaller inn til klimatoppmøte
Dermed har Biden-administrasjonens «klima-vennlige» politikk, med tilslutning til Paris-avtalen, stengning av Keystone XL-rørledningen og motstanden mot den amerikanske produksjonen av skifer-olje fått oljeprisen til å stige, og mange tror også disse prisøkningene kan bety en ny giv for den amerikanske oljeproduksjonen.
«Vi ser potensialet for ganske sterk produksjonsvekst i USA i 2022. Amerikansk produksjon har begrenset evne til å vokse de neste seks månedene, men det er ikke tilfellet for 2022 på dagens oljeprisnivåer. Saudi-Arabia bør være forsiktige med å invitere nemesis, skiferoljeindustrien i USA, tilbake til festen for tidlig», heter det videre i oppdateringen. (Finansavisen)
Oljeprisutviklingen det siste året, frem til dagens pris på over 70 USD/fat. Kilde: Oilprice.com
I mellomtiden kan norsk økonomi og finansminister Jan Tore Sanner fortsette å surfe på oljen de fleste norske partier tar slik avstand fra. I statsbudsjettet for 2021 ble oljeinntektene for 2021 stipulert til vel 100 milliarder kroner, da med en stipulert oljepris på 33,20 dollar fatet. Nå er den altså mer enn doblet, og den forventes å stige ytterligere. Når en vet at det gjennomsnittlig produseres 1.804.000 fat/dag, ligger inntektsøkningen an til å bli formidabel.
Hva om klimafanatikerne i norsk politikk tok seg en liten tenkepause og unnlot å sløse vekk milliarder på å elektrifisere den norske sokkelen, slik Ståle Gjersvold, konsernsjef i TrønderEnergi i dag ymter frempå om i VG?
Er konsekvensen av å elektrifisere sokkelen godt nok utredet? Vil vi ha nok strøm til elektrifiseringen på land? Eller styrer vi inn i en kraftkrise der folk flest må betale dyrt? (VG)
Kanskje har han lest hva en annen trønder sa om nettopp dette?
OilPrice.com: Russian, Saudi Oil Giants To Benefit From Biden’s Anti-Oil Agenda
Gulf News; Saudi Aramco to benefit from oil price and demand recovery
