Tegning fra Oslo tingrett: Esther Bjørneboe / NRK / NTB

Nesten umiddelbart etter at hun ankom Syria, skal den nå terrortiltalte kvinnen ha angret dypt. – Hun sa at «jeg vil bort herfra», sa en venninne i retten.

To vitner, som begge er venninner av kvinnen som står tiltalt for deltakelse i en terrororganisasjonen, fortalte i avhør med politiet at de hadde sporadisk kontakt med tiltalte den første perioden etter at hun kom til Syria tidlig i 2013. I avhør med politiet gir begge uttrykk for at den 30 år gamle kvinnen raskt angret dypt på at hun hadde sluttet seg til ektemannen, den norsk-chilenske fremmedkrigeren Bastian Vasquez.

– Hun virket litt desperat. Hun ville finne en vei ut, uansett hva, sa en av dem, en 27 år gammel kvinne, som ble kjent med tiltalte på deres felles arbeidsplass.

Det var tilsynelatende en oppfatning i bekjentskapskretsen at den da 22 år gamle kvinnen var «blind av forelskelse», ifølge henne. Hun opplevde tiltalte som en litt tullete jente med interesse for utseende, hår og sminke. Det endret seg da hun dro til Syria og flyttet inn hos ektemannen i den syriske Idlib-provinsen.

Derfra skal hun ha gitt uttrykk for at hun var blitt underlagt streng kontroll, at hun ikke fikk gjøre som ville og at hun ikke kunne snakke fritt, siden han sjekket meldingene og mobiltelefonen hennes.

Ba om hjelp
Tiltalte skal etter en kort periode i Syria ha gitt uttrykk for overfor begge venninnene at hun ønsket seg hjem til Norge, og ba om hjelp til å få det til. Ingen av dem var til videre hjelp, ifølge deres vitnemål. Den nå terrortiltalte 30-åringen ble værende i Syria til hun ble hentet hjem av norske myndigheter for et år siden.

– Jeg kjente jo ingen som var i Syria lenger, så jeg kunne ikke gjøre noe for å lette hennes bekymringer, sa det andre vitnet i avhøret som ble spilt av i retten torsdag.

– Hun ville vite om hvordan hun kunne få nødpass fra ambassaden i Tyrkia. Men samtidig sa hun at reisen fra Syria til Tyrkia uansett ville være farlig dersom hun reiste uten en mann, sa 27-åringen.

Begge kvinnene er bosatt i Sverige og har flere ganger vært i kontakt med hverandre i forbindelse med at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) innkalte dem til bevisopptak via videolink.

I avhørene som ble spilt av i retten torsdag, forklarer kvinnen seg nokså likelydende om sin kontakt med tiltalte i Syria og hva hun formidlet til dem om livet der nede. På direkte spørsmål fra politiet medga det siste vitnet at hun også hadde vært i kontakt med venninnen i løpet av døgnet før avhøret.

Hun forsikret at de ikke snakket om innholdet i saken eller hvilke spørsmål politiet hadde stilt.

– Forventet romantikk
– Jeg fikk inntrykk av at hun (tiltalte red.anm.) angret nesten med en gang hun ankom Syria. Det var ikke på noen måte slik hun hadde forventet. Jeg tror hun egentlig så for seg at det skulle bli romantisk, at hun skulle på en slags bryllupsreise. Men han var ute hele tiden, og hun satt hjemme og kjedet seg, sa den siste venninnen.

Hun hevdet hun ikke kjente til hvilke organisasjoner venninnen og Bastian Vasquez var med i, at de ikke hadde snakket om Nusrafronten eller IS eller at hun fikk vite hva Vasquez bedrev da han var ute.

– Nei, vi snakket om hennes privatliv, hvordan hun hadde det og om barna. Vi snakket ikke politikk i det hele tatt. Jeg er ingen politisk person, sa venninnen.

Hun bekreftet at tiltalte flikk fornyet håp og ønske om å rømme Syria etter at Bastian Vasquez døde da bombefabrikken han jobbet i eksploderte i april 2015.

Det kunne være anledningen hun hadde ventet på, forklarte tiltalte, som likevel måtte se at vinduet ble lukket siden hun ikke hadde noen til å hjelpe seg ut av den strengt kontrollerte byen hun bodde i og videre til grensen mot Tyrkia.

– Da han døde, ville hun ut enda mer enn før. Han var jo død og kunne ikke hindre henne, hvis du skjønner. Men hun hadde ingen mulighet, sa venninnen

 


 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.