Det å dekke virkeligheten sannferdig, begynner å bli en slitsom, tung affære. Hvor mye tåler leseren, og hva skjer med journalister som må fokusere på det negative dag ut og dag inn?

Her er det noen teknikker msm-journalister bruker som mottaker kanskje ikke legger merke til. Du hører ikke NRK-journalistene si at noe går inn på dem, at det er tungt å gå på jobb, at man lurer på hvordan seere/lyttere har det.

På den ene siden dundrer msm løs med smitte og tiltak dag ut og dag inn. Men det forekommer knapt at de stanser opp og spør: Hva skjer med samfunnet?

For det skjer noe med samfunnet; ikke forsøk å innbille oss noe annet, og tausheten om det gjør det enda mer skremmende.

I dag kunne NTB fortelle om en undersøkelse som viste at nordmenn ikke er blitt psykisk sykere under pandemien, i motsetning til hva som er tilfelle i alle andre nasjoner! Og dét skal de ha oss til å tro. Hva skulle tilsi at nordmenn tåler nedstengninger og unntakstilstand bedre enn andre? Ingenting. Men å innbille befolkningen at den ikke har tatt skade, er kanskje politisk nyttig for de styrende.

Vi tror mindre og mindre på meningsmålinger. I dag ble jeg oppringt av Opinion, som ville stille noen spørsmål om covid-19. Det vil si: Det var en maskin som ringte, og jeg gidder ikke snakke med maskiner, så jeg la på. Hvor mange andre gjør det samme? Det får vi aldri vite. Hvor representativ er en undersøkelse hvis vi ikke vet hvor mange som ikke gadd å delta? Hvem er de som gidder?

NRK skreddersyr sendinger slik at publikum får en passende dose skremselsjournalistikk og lette historier.

I dag var det chatter på nettet om et mulig nytt angrep på Kongressen som fikk Representantenes hus til å avlyse et møte. Det politiske klimaet i Washington er slik at man tror hva som helst og sier hva som helst. Men dét får ikke norske lyttere vite. De skal tro at truslene er reelle. De tjener til å utpeke høyrenasjonalister som den nye fienden. Det kan komme godt med på hjemmebane. Det er samme fiende her.

I Frankrike forbyr myndighetene en ikke-voldelig, lovlig organisasjon for unge mennesker, Génération Identitaire. Dette var en organisasjon for mennesker som trengte et fellesskap stilt overfor befolkningsutskiftningen i eget samfunn. Myndighetene synes de fortjente et slag i ansiktet. Bryr de seg om hvilket signal de sender, og hvordan fransk ungdom vil reagere? Ønsker de å ta håpet fra unge?

I Oslo har Islam Net kjøpt et skytesenter til 60 millioner. Det vekker litt oppsikt, men ikke så mye. Det er ikke så mange år siden det deltok mennesker på jegerkurs som ikke hadde tenkt å gå på elgjakt. I retten i Oslo står en IS-kvinne tiltalt for å ha støttet IS. Vårt Land setter en artikkel av Lars Gule på trykk der han er opprørt over at man kan bli stilt for retten for å føde barn og lage mat. Det er dét nivået Vårt Land synes at leserne fortjener å få servert.

Og NRK kan ikke skjule sin glede over de syv familiene fra Moria-leiren.

I Sverige går en 22-årig afghaner amok med kniv og sårer syv, tre av dem livstruende. Mediene og politiet er mest opptatt av å dysse saken ned. Men vi ser hva vi ser, og vi forstår at det var helt forferdelig.

Terror.

Men NRKs morgensending kan fortelle at grusen ikke er fjernet fra sykkelstiene i Førde. Det hadde en ung journalist laget en lang reportasje om, og den var som nummer to eller tre i morgensendingen.

Vi ser at NRK anretter nyhetene slik at man får den rette miks av alvor, covid-19 og glanyheter, bobiler og sykkelstier.

Men man unngår å forholde seg til hva som skjer rundt oss. Det er som Pink Floyd synger i «The Wall»: Mommy will take care of that.

Vi blir som umyndiggjorte barn. NRKs profil er utspekulert, for mennesker tåler bare en viss dose håpløshet hver dag.

Hvis man skal tåle virkeligheten og mørket som senker seg, må man ha noe å sette imot.

Det er dette som etter hvert er blitt Documents oppgave.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!