Demonstranter løper fra opprørspoliti i Yangon. En av dem bruker et brannslukningsapparat for å minske effekten av tåregassen som blir avfyrt. Foto: AP / NTB

Politiet har igjen brukt tåregass og skytevåpen mot demonstrantene i Myanmar, som nekter å gi opp protestene mot juntaen, tross onsdagens mange dødsofre.

Ifølge FN ble 38 mennesker drept av sikkerhetsstyrker under protester i en rekke byer onsdag. Andre kilder oppgir langt høyere dødstall.

Militærjuntaen, som tok makten i et kupp 1. februar, har forsøkt å hindre omverdenens innsyn i det som skjer, blant annet ved å strupe nettilgangen og forby Facebook, men demonstranter, borgerjournalister og enkelte medier fortsetter å sende bilder og videoklipp fra protestene.

Onsdag ble blant annet begravelsen til en 19 år gammel kvinne streamet direkte på Facebook. Kyal Sin ble drept under protester i landets nest største by Mandalay. Hun hadde på seg en T-skjorte der det sto «Alt blir bra» da hun ble skutt i hodet av sikkerhetsstyrker.

De siste dagene har det vært kaotiske tilstander i bydelen San Chaung i landets største by Yangon. Nabolaget er kjent for sine hippe kafeer, barer og restauranter, men nå ser gatene ut som en krigssone, med barrikader laget av sandsekker, bildekk, murstein og piggtråd. Sperringene er bygd av unge demonstranter som forsøker å holde sikkerhetsstyrkene ute.

Folk som var ute og gikk torsdag, tråkket på plakater av juntalederen Min Aung Hlaing. De er blitt limt til bakken i et forsøk på å forsinke politifolk som jakter på demonstranter, men som samtidig forsøker å unngå å tråkke på bildet av generalen.

– Gårsdagen var forferdelig, det var grusomt å oppleve at militæret i Myanmar ikke har endret seg siden 1962, sier aktivisten Thinzar Shunlei Yi til nyhetsbyrået AFP.

Det forrige militærkuppet i Myanmar fant sted i nettopp 1962. Da ble juntaen sittende i 50 år før de løsnet på grepet og innførte delvis demokrati.

At juntaen igjen tar makten, kan ifølge analytikere skyldes at de var svært misfornøyde med at Suu Kyis parti NLD igjen vant en overlegen seier i valget i november.

FNs spesialutsending til Myanmar Christine Schraner Burgener sa onsdag at hun etter kuppet for en drøy måned siden advarte militæret om at verdens land og FNs sikkerhetsråd kunne komme til å reagere på kuppet med strenge straffetiltak.

– Og svaret var «Vi er vant til sanksjoner, og vi har overlevd de sanksjonene tidligere», sier Burgener.

Da hun advarte om at Myanmar igjen risikerer å bli isolert, skal hun ha fått til svar at de bare fikk «lære seg å gå videre med noen få venner».

Under den forrige juntaen iverksatte verdenssamfunnet svært harde sanksjoner mot Myanmar, noe som blant annet hindret utenlandske selskap i å investere i landet.

Da generalene løsnet grepet, ble sanksjonene opphevet gradvis. Norge var blant de første landene som åpnet for dialog med juntaen og for at norske selskaper skulle kunne etablere seg i det svært attraktive markedet. Telenor og Jotun er blant selskapene som de siste sju årene har satset stort i Myanmar.

Både EU og USA har allerede varslet sanksjoner rettet mot generalene som sto bak kuppet, og situasjonen i landet skal fredag diskuteres på et lukket møte i FNs sikkerhetsråd.

Det er imidlertid uklart hvordan Kina ser på kuppet. Kineserne har store interesser i nabolandet, men har de siste årene måttet konkurrere med vestlige land om innflytelse.

Nesten 1.500 personer er pågrepet siden kuppet, og 1.200 sitter fortsatt fengslet, ifølge en interesseorganisasjon for politiske fanger, Assistance Association for Political Prisoners (AAPP).

Blant de første som ble pågrepet, var landets øverste sivile leder, Aung San Suu Kyi, som satt mange år i husarrest for sitt arbeid for demokrati under det forrige juntastyret.

De siste dagene har også seks journalister blitt pågrepet, hvorav flere jobber for utenlandske medier. De er siktet etter en paragraf som kan gi opptil tre års fengsel.

AAPP har dokumentert over 50 drap, flere av dem tenåringer og personer i 20-årene som er blitt skutt i hodet og brystet.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!