Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen (t.v.) og leder i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Kenneth Arctander Johansen lytter til helse- og omsorgsminister Bent Høie og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby under presentasjonen av regjeringens forslag til rusreform.
Foto: Heiko Junge / NTB

En Høyre-ledet regjering er mer progressiv enn en Ap-ledet i narkospørsmål. Men forslaget om avkriminalisering av narkotika har liten oppslutning blant velgerne, viser en meningsmåling som Sentio har utført for Klassekampen. Sp og FrP har sagt nei til reformen. Ap er splittet.

Kun 22 prosent støtter fullt ut regjeringens forslag som åpner for å ikke straffeforfølge bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, skriver Klassekampen.

Det bærende elementet i regjeringens rusreform er avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk. Straff som bøter og prikk på rullebladet skal erstattes med en pålagt kommunal rådgivningstime og tilbud om helsehjelp.

En undersøkelse fra Sentio utført på vegne av Klassekampen viser at den nye ruspolitikken får liten oppslutning ute blant velgerne.

I alt 1.007 deltok i undersøkelsen, og kun 22 prosent av dem støtter regjeringens forslag og mener narkotikabruk bør avkriminaliseres for alle.

26 prosent mener narkotikabruk bør avkriminaliseres for de med rusproblemer, men ikke for resten, mens 37 prosent mener narkotika fortsatt bør være kriminalisert som i dag. (NTB)

Det er blant personer under 30 år at støtten til avkriminalisering er størst (35 prosent), mens tallet er 12 prosent for dem over 60 år. Folk på Sørlandet og i Nord-Norge er mest kritisk til avkriminalisering.

Ap er delt viser en ringerunde NTB har gjort til partiets fylkesledere. Både Sp og FrP sier nei til reformen. Regjeringen må derfor komme til enighet med Ap. Men hvor lander Ap?

Blant dem som sier blankt nei til regjeringens reform, er fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag og Porsgrunn-ordfører Robin Martin Kåss. De mener Ap bør avvise regjeringens forslag og heller jobbe fram en egen reform.

– Regjeringens reformforslag er ikke rettet inn mot gruppen som trenger hjelp i det hele tatt, men mot rekreasjonsbrukerne. Det blir ikke færre overdosedødsfall med denne reformen, sier Kåss til NTB.

Under fremleggelsen av reformen skjøv regjeringen de tunge rusbrukerne foran seg. Men man hoppet elegant over det som kalles «rekreasjonsbrukerne», folk som ruser seg i helgene og på fest. For dem vil avkriminalisering kunne senke terskelen for å skli inn i rusbruk de ikke har kontroll på.

Forslaget om pålagt kommunal konsultasjon virker neppe betryggende på mange som kjenner kommunal ressursmangel. Skal man overlate barnas skjebne til kommunale rådgivere? Noen har «overtro» på det offentlige. Andre vet av erfaring at politikernes løfter er en ting, virkeligheten noe annet.

Kirkens Bymisjon

Kirkens Bymisjon er et eksempel på en institusjon som identifiserer seg i den grad med klientene at de får et tunnelsyn.

– Vi er sterkt kritiske til forslaget om å innføre gebyr for brudd på møteplikten. Vi frykter at bøtelegging for manglende oppmøte vil gjøre at mennesker i en allerede vanskelig situasjon får mer gjeld. Dette er slik vi ser det, bare en ny variant av økonomisk straff av folk som har lite fra før, sier generalsekretær Adelheid Hvambsal i Kirkens Bymisjon.

Hun oppfordrer også Stortinget til å se nøye på rusreformutvalgets forslag til mengden narkotika som kan innehas til eget bruk, og deres modell for terskelverdier.

– Vi ser det som viktig at borgere kan inneha rusmidler til flere dagers bruk og at det må være en god margin for hvilke mengder som skal unngå straffereaksjon. Ved å ha to ulike terskelverdier, slik det skisseres i regjeringens modell, er vi bekymret for at det skapes lite forutsigbarhet, sier hun. (NTB)

Rusreformen ser ut til å ville hjelpe de tunge rusmisbrukerne ved å la de slippe å ha politiet på nakken. Men hvis man i den andre enden senker terskelen for testbrukere og ungdom i drift er det et skritt frem og to tilbake.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!