Medeier James Gregory i den skrekkblandede fornøyelsesparken Terror Town i Williamsburg, Ohio, holder en lanterne og skremmer besøkende med en maske av typen pestleger hadde under pestutbrudd fra 1600-tallet. Foto: Aaron Doster / AP / NTB.

Jo lenger epidemien pågår, desto klarere blir det at et mentalt virus gjør enda større skade enn det biologiske. Fremveksten av mutasjoner har åpnet en nytt skrekkens kapittel, der de dødelige scenariene må males i stadig kraftigere farger for å gjøre seg bemerket i havet av koronameldinger.

Inntil forholdsvis nylig kunne det se ut til at viruset var på en begynnende retrett omtrent samtidig som vaksinene kom på bordet. Slik steg forventningene til en noenlunde normal sommer.

Men statistikken skjulte en mer kompleks underliggende dynamikk: Det opprinnelige Kina-viruset, som har vært tallmessig helt dominerende, var ganske riktig på retrett, men mutasjonene var i ferd med å gjøre seg gjeldende for alvor.

Når det så viser seg at mutasjonene er mer smittsomme, kanskje mer dødelige, og det hefter usikkerhet om hvor godt de dekkes av vaksinene, ligger alt til rette for spredning av frykt.

Det er i praksis et informasjonsvirus som har smittet nesten hele befolkningen, som på den måten er blitt demoralisert. Hvis man skulle prøve å tenke ut en ublodig metode for å svekke en konkurrerende nasjon, ville det ha vært helt umulig å gjøre noe mer genialt enn å iscenesette en slik viral frykt.

Mutasjonenes skadepotensial skal selvsagt ikke undervurderes, men forskere og mediefolk ser nå ut til å ha inngått en slags symbiose der de kverner ut nye skremsler. Sist blant disse er mutasjonene ved navn B.1.427/B.1.429, som er observert i California.

NTB har rapportert fyldig fra et oppslag i Los Angeles Times, der infeksjonslegen Charles Chiu ved University of California San Francisco uttaler seg om denne nye mutasjonen. Det er selve fanden som er på ferde:

– Djevelen er allerede her, sier Charles Chiu, som har ledet teamet som har analysert den nye varianten med navnet B.1.427/B.1.429.

– Jeg skulle ønske det var annerledes. Men vitenskap er vitenskap, sier han til Los Angeles Times.

Innen slutten av mars vil varianten trolig stå for 90 prosent av koronainfeksjonene i delstaten, opplyser Chiu, som er ekspert på infeksjonssykdommer.

Chiu tegner også konturene av et slags Frankenstein-virus:

Ifølge Chiu åpner det også opp for et mulig mareritt, at de to virusene møtes i samme person og skaper en enda farligere variant av SARS-CoV-2-viruset.

Både Los Angeles Times og NTB understreker at det handler om en foreløpig studie, men er kanskje ikke like nøye med å forklare at det gjør funnene mer usikre. Dette forstår man likevel idet Chiu går litt mer i detalj:

In the lab, the California strain also revealed itself to be more resistant to neutralizing antibodies generated in response to COVID-19 vaccines as well as by a previous coronavirus infection.

Compared with existing variants, the reduction in protection was “moderate … but significant,” the researchers said.

Hvorfor skal en moderat observert reduksjon utløse alarmisme?

Det er altså grunn til å tro at vaksinene vil virke også på den californiske varianten, om enn ikke i samme fantastisk vellykkede grad som de israelske studiene har vist for Pfizer-vaksinens virkning på det opprinnelige viruset, hvor det er tale om 94 prosent mindre sykdom hos vaksinerte enn uvaksinerte.

Tilsvarende advarsler ble gitt også når det gjaldt den britiske varianten, men her antyder studier at AstraZeneca-vaksinen reduserer sykdommen med 76 prosent, hvilket fremdeles er høyt.

Problemet er at oppslag om «djevelen» og «mareritt», som finner sted mot en jevn dur av koronanytt, fremkaller allmenn demoralisering og politisk panikk.

Sjelden eller aldri gjøres det noe forsøk på å sette dødstallene i et edruelig perspektiv. Bølger av islamsk terrorisme har gjerne vært ledsaget av påminnelser om at det dør flere i trafikken. Noen lignende relativisering har knapt vært sett under koronapandemien.

Overdødeligheten som følge av koronaviruset er riktignok større enn antallet trafikkdøde i de fleste vestlige land, men det er likevel ikke svartedauden vi har med å gjøre.

Døden er et kjedelig faktum, men hvordan man forholder seg til den, er også et spørsmål om mentalitet. Det som skjer nå, er at hele befolkninger mister vitalitet på grunn av utsikter til i størrelsesorden ti prosents overdødelighet på ett år – en målestørrelse som ikke ser på antallet tapte leveår, som kanskje ikke er så stort med tanke på at det i hovedsak er svært gamle mennesker som dør litt tidligere enn de ellers ville ha gjort.

Er det ikke mye verre at alt dette mismotet som spres med koronainformasjonsviruset, ser ut til å resultere i færre barnefødsler?

Ny statistikk viser at det ble født 13 prosent færre barn i Frankrike i januar 2021 enn i januar 2020. Unnfangelseslysten var altså radikalt lavere i april 2020 enn i april 2019, en nedgang som må tilskrives at de smitteforebyggende tiltakene for første gang var blitt iverksatt for alvor.

Når det knapt vekker oppsikt at den allerede lave appetitten på nytt liv er blitt enda lavere, vitner det om en sivilisasjon som ikke lenger tenker at slekt skal følge slekters gang.

Det er ganske sikkert den destruktive virkningen av dette livsfiendtlige hysteriet som omsider har fått Frankrikes president Emmanuel Macron til å begynne å legge planer for hvordan man skal leve med koronaviruset i tilfelle det ikke slutter å gjøre seg gjeldende på lang tid ennå. Nok en gang viser han tegn til intelligens som stort sett er fraværende hos kolleger i andre land.

Det ville være på tide om andre regjeringer begynte å tenke i lignende baner. Og om de ikke er i stand til å tenke selvstendig om saken, kunne de hente inspirasjon fra noen som gjør det. Men kanskje er de i stedet resignert ved utsikter til at afrikanere skal følge europeeres gang.

De som ikke lar seg skremme av Middelhavet, får neppe panikk av koronaviruset heller. For europeerne er situasjonen stikk motsatt. De burde prøve å finne igjen litt av motet de har mistet.

Kjøp «Klanen» her!