Olje- og energiminister Tina Bru og ekspedisjonssjef Bjørn Ståle Haavik under åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Equinours omstridte engasjement i Angola. Foto: Heiko Junge / NTB

De ville ikke ha gjort det i dag. Men Equinor står fast på at utbetalingene til Angola var lovlige.

Hvor ble pengene av?

Det var det store spørsmålet da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fredag arrangerte høring om Equinors satsinger i utlandet.

Det kritiske søkelyset ble spesielt rettet mot de rundt 700 millioner kronene som Equinor har utbetalt til Angola – 291 millioner kroner til uspesifiserte «sosiale prosjekter» og 420 millioner til et forsknings- og teknologisenter som fortsatt ikke har sett dagens lys.

Komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) sier etter høringen at han fortsatt ikke er trygg på at pengene ikke er forsvunnet ut i korrupsjon.

– Det har jeg egentlig ikke følelsen av at noen kan være trygg på, sier Andersen til NTB.

De to tidligere konsernsjefene Helge Lund og Eldar Sætre møtte begge til digital grilling.

Lund sto fast på at selskapet, som den gang het Statoil, gjorde grundige vurderinger før de angolanske kontraktene ble signert i 2011.

– Den juridiske vurderingen var klar. Dette kunne gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med antikorrupsjonslovgivningen. Og det understøttes av flere eksterne juridiske vurderinger, sa Lund.

Da han senere i høringen ble presset av komitélederen, innrømmet Lund likevel at Statoil kunne ha gjort mer.

– Jeg skulle ønske i dag at vi hadde lagt mer kontrollmekanismer og oppfølgingsmekanismer, sa han.

Sætre benyttet for sin del anledningen til å gjenta Equinors budskap om at selskapet «i dag ikke ville ha inngått tilsvarende avtaler».

Men ifølge ham er det også slik at Equinor ikke har noen indikasjoner på misbruk av midlene selskapet har utbetalt. Tvert imot går utviklingen i Angola nå i retning av at det er interessenter og operatører som skal gjennomføre de sosiale prosjektene, i stedet for at pengene skal utbetales til myndighetene, ifølge Sætre.

– Vi har også klare indikasjoner på at det nå er konkrete planer for faktisk å bygge ut et teknologisenter, sa han.

Equinors nye konsernsjef Anders Opedal kunne fortelle at det også er uklarhet rundt eierforholdene på flere blokker i Angola.

Det gjelder blant annet selskapet SSI-31, som Equinor tror er heleid av Sinopec, som igjen er styrt av den kinesiske stat. Men dette er fortsatt ikke endelig bekreftet, ifølge Opedal.

Ifølge ham er slikt skjult eierskap uønsket fra Equinors side.

– Men selskaper skifter eiere, og i noen tilfeller kan det komme inn selskaper som har skjulte eiere. Derfor må vi til enhver tid følge opp de lisensene vi har rundt omkring i verden, sa konsernsjefen.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) sa i høringen at hun har klare forventninger til at Equinor tar grep for å komme til bunns i de uavklarte spørsmålene.

Men ifølge henne er det ikke Olje- og energidepartementets oppgave som eier å ta «aktive grep» for å følge pengestrømmene.

Bru påpeker overfor NTB at pengene til teknologisenteret fortsatt står på konto, og at Equinor har fått bekreftet at senteret skal bygges, mens pengene til sosiale prosjekter er overført til statskassen i Angola.

– Så jeg mener de har gjort det de kan for å følge pengene og forsikre seg om at de blir brukt slik de skal bli brukt, sier Bru.

– Jeg føler meg trygg på at de gjør det de kan for å følge pengene.

a href=» https://www.documentforlag.no/produkt/islamismen-i-sverige/»>Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!