Utspillet fra 30 demokrater i Representantenes hus, hvor de ber president Joe Biden gi fra seg nøklene til USAs atomvåpen vekker naturlig nok global oppsikt. Representantene fra presidentens eget parti vurderer alternativer hvor ansvaret ikke lenger hviler på «en person alene».
Hans M. Kristensen, som leder det kjernefysiske informasjons-prosjektet i vitenskapsføderasjonen FAS i Washington har nylig skrevet meget utførlig om atomvåpenarsenalene i Bulletin of the Atomic Scientists. Her fremgår det at USA har et samlet arsenal på anslagsvis 5 500 stridshoder. Nuclear Notebook: United States nuclear weapons, 2021 – Bulletin of the Atomic Scientists (thebulletin.org).
Innsatsklare stridshoder
Pentagon disponerte ved årsskiftet anslagsvis 3 800 kjernefysiske innsatsklare stridshoder, som kan settes inn i 800 ballistiske missiler og fly. De fleste av stridshodene er ikke direkte stridsklare, men er lagret for mulig omplassering til missiler og fly – ut fra hva som ansees nødvendig til enhver tid.
Baser i Europa
Mange av stridshodene nærmer seg «pensjonsalderen», men Kristensen og hans medarbeider Matt Korda anslår at ca. 1 800 stridshoder for tiden er klare til bruk. Av disse er ca. 1 400 strategiske stridshoder innsatsklare i ballistiske missiler og ytterligere 300 kan leveres fra strategiske bombeflybaser i USA. I tillegg til disse kan 100 taktiske bomber benyttes ut fra baser i Europa.
En reserve på 2000 stridshoder
De ca. 2 000 stridshoder som da gjenstår ligger på lager som såkalt «hedge» – en forsvarsreserve mot tekniske og geopolitiske overraskelser. Flere hundre av dem skal etter planen demonteres før år 2030. De våpnene som skal «pensjoneres» er likevel fortsatt intakte, skriver forfatterne i det velrenommerte Nuclear Notebook, som publiseres av de amerikanske atomforskernes bulletin.
Frem til 2018 kunne regjeringen i Washington offentliggjøre størrelsen på våpenarsenalene. Imidlertid avslo president Donald J. Trump i 2019 en anmodning fra Federation of American Scientists (FAS) om å få frigitt tall fra lagerbeholdningen. De aktuelle tallene kan derfor avvike noe.
24 lageranlegg
Kjernevåpnene i USA antas lagret på ca. 24 geografiske punkter i elleve delstater, samt i fem europeiske land. Lagrene i Kirtland Underground Munitions and Maintenance Storage Complex sør for Albuquerque i New Mexico står for den langt største del av lagerkapasiteten, men de fleste av våpnene i dette lageret er klare for demontering ved Pantex-anlegget i Texas.
«Den kjernefysiske delstaten»
Washington delstat på vestkysten har den nest største lagerbeholdningen innenfor sine grenser, og her finner vi det såkalte Strategic Weapons Facility Pacific, samt ubåtbasen Naval Submarine Base Kitsap med undervannsbåter som kan bære ballistiske missiler. Washington delstat er for øvrig den delstat i USA som har lest kjernefysiske våpen, dersom man kun tar høyde for lagrede våpen.
Ingen avtale med Kina
Trump-administrasjonen ga til slutt opp alle forsøk på å få Kina med på en bilateral avtale om å «fryse» de kjernefysiske våpenarsenalene. Trump hadde da ventet i over tre år på for alvor å kunne innlede en bilateral våpenkontroll innenfor START-avtalen. Våpenavtalen er ved sitt endepunkt akkurat nå, men tidsrammen kan utvides med oppil fem år.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
