Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og olje- og energiminister Tina Bru (H) er svært positive til Langskip-prosjektet. Foto: Vidar Ruud / NTB:

CO2-lagring under havbunnen er ødeleggelse av verdier i stor skala, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen. Han sammenligner det med å betale folk for å grave et hull, for så å fylle det opp igjen. Og klimaeffekten er minimal.

Hannesson (født 7. juli 1943) er professor emeritius ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han er en internasjonalt anerkjent forsker innenfor ressursøkonomi. Hans spesialområder for øvrig er makroøkonomi og økonomisk politikk.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) uttalte i forbindelse med lanseringen av Langskip:

Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Med dette kuttar vi utsleppa, ikkje utviklinga.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) var også entusiastisk.

For at verda skal nå måla vi har forplikta oss til i Parisavtalen, må vi fange og lagre CO2 i stort omfang (…) Med dette skapar Noreg klimaløysingar for framtida.

Men professor Hannesson er ikke like positiv, for å si det forsiktig.

Det skal bores hull på havbunnen for å pumpe ned kulldioksid. Men først skal den fjernes fra industrielle prosesser og fraktes rundt land og strand til et anlegg utenfor Bergen.

Dette er ødeleggelse av verdier i stor skala. En stor del av energien som brukes i industrianleggene skal brukes til fjerning av kulldioksiden, og så kommer transportkostnaden, kostnaden for anleggene som skal pumpe den ut til havs, rørene som skal frakte den, og kostnaden for å bore og følge med på hva som skjer i disse hullene.

Prisen på prosjektet er anslått til 25 milliarder kroner, som må dekkes av skattebetalerne. Virkningen på verdens klima er neglisjerbar, og kan måles i promille. hevder Hannesson.

Norges totale utslipp av klimagasser måles i promille av verdens samlede utslipp. Eneste målbare effekt er en begrenset reduksjon i Norges egne, ubetydelige utslipp. Det gir klimafrelste politikere og byråkrater anledning til å stille i verdensmesterskapet for kutt i klimagasser blant sine likesinnede.

Hannesson omtaler også Yaras planer om å redusere utslipp av CO2 ved å produsere hydrogen fra strøm. Det finnes ingen lønnsomhet i prosjektet, men man forventer at staten (altså skattebetalerne) punger ut. Dette skal ifølge planene kutte Norges utslipp med 1,5 prosent.

Men Norges utslipp utgjør kun 0,1 prosent av verdens totale utslipp, som dermed reduseres med nesten ingenting: 0,0015 prosent. Spørsmålet professoren stiller, er om en slik minimal effekt står i forhold til kostnadene.

Professoren  mener Perspektivmeldingen taler med to tunger. Norge skal redde hele verdens klima, men det er uklart hvordan dette skal finansieres, siden man samtidig ønsker å legge ned oljenæringen.

Det hadde kanskje vært bedre om enkelte av våre politikere erkjente at det ikke går å ri på to hester samtidig, at det grønne skifte og slutten på oljealderen ville sende Norge tilbake til den fattigdom som aldrende nordmenn selv husker.

Kanskje de endog kunne manne seg opp til å erkjenne at den såkalte klimakrise ikke eksisterer andre steder enn i fantasien av våre taleføre klimaaktivister, og at de skrekkscenarier som påberopes til støtte for klimakrisen bare finnes i regnemodeller som i 20 år har vist seg å grovt overdrive den moderate økning i den globale temperatur som vitterlig har funnet sted.

Klimaplan 2030: En atombombe mot Norges økonomi, uten kritiske spørsmål fra media

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!