Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum følger med statsminister Erna Solberg i vandrehallen. I midten Magnus Takvam, NRK. Foto: Vidar Ruud / NTB

Nordmenn flest er ikke i nærheten av å forstå hva som er i ferd med å ramme samfunnet vårt i klimaets navn. De fleste har fått med seg at regjeringen Solberg er manisk opptatt av å oppfylle Parisavtalen, som et av de ytterst få landene i verden, og at både elektrifiseringen, fossilbilforbud, vindkraft, eksploderende strømpriser og prosjekt «Langskip» er et resultat av denne avtalen. Nå begynner omfanget å gå opp for nordmenn, og hva det vil koste dem, og NRKs Magnus Takvam er bekymret for at dette kan skape splid og uro i valget i september. Det har han all mulig grunn til.

Siden NRK innførte sitt «nullpunkt» for klimastoff, som i praksis forbyr NRKs journalister å rapportere noe kritisk rundt «menneskeskapt oppvarming» og de altutslettende katastrofene dette angivelig skal føre til i fremtiden, så har statskanalen falt ned i en blandingsrolle av myndighetenes Pravda-avis og klima-industriens menighetskanal. Det pumpes ut dommedagspropaganda helt uten filter eller kritikk, og det passer Erna Solberg og hennes globalist-kumpaner glimrende.

Sist ut var Magnus Takvam med kronikken «Nå Kommer Klimaregningen», som gir oss et nyttig dypdykk i hva massehysteri kan gjøre med selv erfarne journalister. Men det gir også en oppsummering av hva som er i ferd med å ramme Norge og norske skattebetalere. Takvam begynner sånn:

– Å erstatte gass med elektrisk kraft på sokkelen er anslått til å koste 50 milliarder kroner, elbil-satsingen gir et beregnet tap i statsbudsjettet på 20 milliarder kroner hvert år. Langskip har en prislapp på 25 milliarder i investeringer. Det er ingen grunn til å moralisere over de norske satsingene. Prosjektene vil bidra til reduserte klimautslipp framover.

Enhver oppegående, normalt fungerende person over 18 år vil da automatisk spørre: «Ja vel. Men vil det hjelpe noe globalt? Og kunne vi trengt pengene til viktigere ting?» Det gjør ikke Takvam, for det har han ikke lov til. Han raller i stedet videre på denne måten:

– Fram til da hadde tenkningen vært å kunne redusere utslippene år for år til et bærekraftig nivå. Nå sa plutselig forskerne nei, denne veien er det ikke mulig å gå lenger: Klodens tåleevne ville på et tidspunkt rundt 2050 nå en absolutt grense, der utslippene må fjernes helt – til netto null.

Normal fornuft tilsier naturligvis at man spør,«og hva om disse forskerne tar feil om fremtiden, slik de har gjort i de siste 30 årene?» Men ikke NRK og ikke Takvam. Han er helt ukritisk til å videreformidle narrativet til den lukkede og selvbekreftende sirkelen som utgjør kjernen i klima-pengemølla, som fungerer på følgende måte:

Klimaforskningindustrien får klekkelig betalt av politikerne for å bekrefte behovet for mer klimapolitikk, som igjen brukes til å melke enda mer penger ut av skattebetalerne, som brukes til å smøre enda flere forskere og resten av pengemølla, så den snurrer enda fortere. Klimaforskningen er i realiteten verdiløse spådomskunster, men det er ikke tegn til at noe mainstream-medium vil stoppe galskapen, som er helt ute av kontroll. Takvam skriver om 2030-målet:

– Har alle virkelig skjønt hva netto-null-utslipp om et par tiår innebærer? Da fins det ingen utslippskvoter å kjøpe noe sted, fordi alle må ned til null og ikke har noen kvoter å selge. Er man uenig eller usikker på denne analysen, må det også på bordet.

Klimavkovter var regeringen Stoltenbergs store satsing. I stedet for å ta dyre CO2-kutt her, kunne vi heller kjøpe oss billige CO2-kutt i korrupte drittland hvor ingen bryr seg en døyt om miljøvern. Resultatet ble at smartinger i de korrupte drittlandene gjerne tok imot pengene, men de løftet naturligvis ikke en finger for å kutte et gram CO2. Hvorfor skulle de det? Det fantes jo ingen kontroll. Dette pågår for fullt fortsatt.

I dag er karbonkvoter utrolig nok blant verdens største handelsvarer (til tross for at produktet er verdiløst og ingenting egentlig blir omsatt) og alt av «klimatiltak» har blitt en fest for internasjonal korrupsjon, svindel, mafiavirksomhet og hvitvasking. Hvis Takvam tror denne lukrative businessen forsvinner om ni år, så er han fullstendig nedsnødd. Og selvbedraget stopper ikke der:

– For å unngå en fortsettelse av skyttergravskrigen, må alle fløyer i klimakampen bidra. Skeptikerne som ikke har miljøvennlig teknologi eller kollektivtilbud tilgjengelig der de bor, må anerkjenne at store deler av ungdomsgenerasjonen er urolig over framtida og ikke er ute etter å gjøre livet vanskelig for dem. Hvis partiene forsterker argumentene på hver side av debatten, vil det gjøre konfliktene dypere.

At ungdommen er bekymret, er ikke så rart, siden de har blitt utsatt for massiv klimapropaganda siden de ble født – men det gjør jo ikke klimaløgnene noe sannere. Og fortsatt er det mange unge som ikke kjøper dommedagshysteriet. Skepsis er tross alt et instinkt hos oppegående mennesker, særlig når fanatismen og det religiøse aspektet skinner så tydelig igjennom.

Og naturligvis vil partiene forsterke sine argumenter frem mot valget: Partier som Høyre, AP, SV, V, KrF, MDG og Rødt har bundet seg til masten av det synkende klimaskipet. De kan ikke snu nå, og vil forsterke sitt budskap om kommende dommedag. Partier som Sp og FrP er i internt opprør og forsøker å ri to hester: «Klimaproblemet er virkelig, men kanskje vi skal bremse noen av de dyre klimatiltakene og bry oss litt om nordmenns ve og vel?» Takvam forsøker å virke balansert når han skriver:

– Det siste mulige valgkamptemaet er kanskje det viktigste. Nemlig hvilke tiltak samfunnet kan sette inn for å hjelpe dem som i en overgangsperiode blir rammet ekstra hardt av en klimaomstilling.

Der tar han forhåpentligvis mest feil: Det viktigste valgkamptemaet blir forhåpentligvis om hele Parisavtalen hives i søppelbøtta, der den hører hjemme, i hvert fall hvis nye anti-globalistiske partier som Demokratene eller PDK klarer å sette agendaen. Det er utrolig mange velgere som savner en full stopp i massehysteriet.

Det finnes nemlig ingen klimakrise, CO2 er hverken forurensning eller farlig, mennesket styrer ikke jordens klima, og forskere kan ikke spå fremtiden, slik NRK hevder. Derfor er både Parisavtalen og samtlige klimatiltak meningsløse og bortkastede penger. Det har ikke Takvam hverken lov eller lyst til å si. Han kunne ødelegge hele pengemølla, som NRK dessverre er en viktig drivkraft bak. Derfor bør valget også handle om hvorvidt Takvam og NRK bør settes under politisk administrasjon.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!