Folk ventet i over en time i isregn for å fylle propantankene sine.Foto:David J. Phillip/AP/NTB
Strømbruddet i Texas skyldes flere faktorer, noen av dem forstyrrende for NRKs hovedfortelling om klima. Hva gjør Anders Magnus? Han tilpasser virkeligheten til NRKs narrativ: Selv ekstremkulde blir et eksempel på klimaforandringer. Selv om det motsatte skjer av det NRK har varslet i årtier, snur man bare på flisa og sier at dette beviser at man har rett. Hvor dum tror NRK at publikum er?
Eller man skrur opp volumet på elendighetsbeskrivelsen så folk skal sukke oppgitt over texanere som ikke forstår hva kulde er. At det tok flere dager før Biden reagerte, er et ikke-tema. Alt siktes inn mot én bestemt fortelling for å holde tingene på plass, selv i en katastrofe. Det bør leserne merke seg. Det finnes ikke en rystende hendelse som er stor nok og kraftig nok til å ødelegge NRKs hovednarrativ.
Da må man gå utenfor MSMs grenser.
Tucker Carlson har fortalt at 23 prosent av energien i Texas kommer fra vind og sol. Vindmøllene frøs i kulda.
Men spørsmålet bør være: Hvorfor bygger man vindparker i en delstat som har verdens største gassfelt, Parmian? Spørsmålet blir ikke en gang berørt av NRK.
Svaret er, der som her: subsidier. Det ligger så mye penger i vindparker at utenlandske investorer flokker seg om Texas. Blant annet Frankrike har investert i vindfarmer der. Men aller mest alarmerende er det at Kina har kjøpt opp tusenvis av mål for å bygge vindparker og sol-anlegg. Det gis nemlig så store subsidier at man kan underby fossil energi. Dette er en selvødeleggende strategi. Et land som Kina får innflytelse på infrastrukturen i USA, med den risiko dét innebærer.
Trump fikk utferdiget en lov som forbød Kina å eie deler av det amerikanske strømnettet. Noe av de første Biden gjorde, var å oppheve dette forbudet.
Kina får ikke bare kontroll med amerikansk infrastruktur, men kan også tjene penger på amerikanske skattebetaleres bekostning. Det er de som betaler subsidiene til vindfarmene. Denne verdikjeden er ikke politikerne spesielt interessert i å belyse, heller ikke i Norge, der tyske selskap har vært ivrige deltakere.
Energi er i ferd med å bli gjenstand for et politisk spill der profitt og lureri står sentralt. Energi var en gang noe regjeringer garanterte fordi det tilhører de helt essensielle tjenester i et samfunn. Slik er det ikke lenger.
Energi er blitt fanget i klimakampens nett, og her er det lag på lag med aktører. Det er til syvende og sist storpolitikk med omlegging av hele samfunnet vi snakker om. Det er utrolig at politikerne tør å leke med samfunnets infrastruktur. Kina defineres som en u-landsnasjon og har fått 14 års fritak fra Paris-avtalen, sammen med India. Det innebærer en massiv subsidiering av Kina på USAs bekostning. derfor meldte Trump USA ut. Men Biden har meldt USA inn igjen.
Når Kina investerer i vindparker og solanlegg i Texas, har det derfor flere formål: Subsidiene gjør det økonomisk lukrativt. Men samtidig gir det politisk innflytelse.
Jason Isaac forteller hva som skjedde da Texas fikk blackout: Strømforbruket eksploderte. Når leverandørene ikke klarer å tilfredsstille etterspørselen, synker spenningen. Når den blir lav nok, kortslutter kraftverkene. For å unngå dette, setter man i gang med rullerende strømbrudd. Det er denne politikken man driver med i California. Der er man blitt så grønn at man må ty til rullerende strømbrudd. I Texas ble man tatt på sengen.
Det kunne gått mye verre, sier Isaac. Man kunne fått strømbrudd som kunne vart i måneder.
Hva foretok føderale myndigheter seg for å hjelpe? Man sendte dieselaggregater. Men dét snakkes det ikke mye om. Mediene var heller fokusert på senator Ted Cruz’ reise til Cancun.
Nå vil man legge om strømforsyningen i New York til grønn energi. Det er som å invitere til en katastrofe. Men Biden later som om dette er redningen, og når katastrofen inntreffer, vil de si at «se hva klimaforandringene forårsaker». Dette er hva Mimisbrunnr kalte at noe «er A» og «ikke-A» samtidig. Klimapolitikken er ikke bare hevet over økonomiske lover. Den er hevet over de fysiske lovene også.
Vår samfunnselite er som kapteinen på «Titanic» som leter etter et isfjell.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!