En atomdrevet russisk isbryter navigerer i Nordishavet i august 2007. Foto: Vladimir Chistyakov / AP / NTB.

Nordøstpassasjen eller Den nordlige sjørute (NSR, Northern Sea Route) er sjøveien fra Europa til Asia nord for Russland. Etter hvert som dette arktiske havområdet har blitt mer og mer isfritt de siste årene, har sommerseilingene blitt utvidet fra å begynne tidligere om våren og slutte senere på høsten, og vinterseilinger har blitt muliggjort.

13. desember 2020 melder NRK:

Det er sett ny rekord i både i siglingar og gods gjennom Nordaustpassasjen i år. Kinesiske skip dominerer, men ingen norske skip har gått heile ruta.

Vi legger merke til at kinesiske skip dominerer. Mer om det senere.

20. januar 2021 skriver High North News:

I løpet av de siste årene har det russiske naturgassselskapet Novatek fraktet flytende naturgass (LNG) fra sitt anlegg på Yamal-halvøya, på Russlands nordlige kyst, til Asia om sommeren og høsten. Denne uka seilte tre av selskapets isklassifiserte LNG-skip langs NSR uten isbrytereskorte. De leverte flytende naturgass til Asia vinterstid for første gang noensinne. Test-seilasen bekrefter at Novateks mål om å levere LNG til Asia hele året er teknisk mulig.

Alt kan synes å ligge til rette for framtidige helårsseilinger, og optimismen har rådet. Seilinger fra Europa til Asia og motsatt gjennom Nordøstpassasjen er mye kortere enn gjennom Malakkastredet og Suezkanalen, og dette er av stor interesse for mange.

Året 2020 slo mange rekorder i Arktis. Isutbredelsen i Arktis i juli 2020 var den laveste som er målt for denne måneden siden satellittobservasjonene startet for mer enn 40 år siden. Dette skyldes hovedsakelig svært varm luft over Sibir, der temperaturene i noen områder var høyere enn det som noen gang har blitt målt før. Denne høsten har det også vært rekordlite havis i Arktis.

Men naturen og økonomien vil ikke helt spille på lag med optimistene. Selv om det har blitt satt rekord i antall seilinger i 2020, ser man nå at antallet transittseilinger sannsynligvis kommer til å bli beskjedent selv med de beste isbryterne, ja, selv med spesialbygde skip som kan gå alene uten isbrytere. Mesteparten av den såkalte transitt-trafikken går til og fra Murmansk. Transitt fra Atlanterhavet til Stillehavet og motsatt er begrenset. Det vanligste er destinasjonstrafikk, dvs. trafikk fra havn til havn langs NSR.

Ekspert på arktisk seiling, professor Frederic Lasserre ved Laval universitet i Quebec, sier:

Det som skjer, i motsetning til forventningene, er at ja, den arktiske trafikken har økt, men det er ikke transitt-trafikken som har økt, men destinasjonstrafikken.

Isen forsvinner likevel ikke så lett, og seilinger som krever enormt mye logistikk, supergode is- og værmeldinger, og som skal følges av rådyre isbrytere eller gå med like dyre spesialbygde skip som bryter isen selv, gjør at frakten blir så dyr at det ikke lønner seg. I tillegg er seilingene farlige, spesielt vinterstid med uberegnelige isforhold, mørke døgnet rundt og isnende kulde. Man risikerer nedising av skipet, å komme fram for seint med ødelagt gods eller ikke å komme fram i det hele tatt. Og ulykker, f.eks. med skip som frakter olje, kan føre til alvorlige konsekvenser for det sårbare, arktiske miljøet.

De ekstreme værforholdene gjør også planleggingen vanskelig. Man kan ikke planlegge for hele året, for trafikken er vær- og sesongavhengig. Man kan stort sett forvente å trafikkere Nordøstpassasjen i sommersesongen, men vintersesongen kan man ikke stole på. Og for at rederier skal være interessert i transitt-trafikk, må trafikken bli mer helårlig.

Så aktørene betenker seg. De ønsker ikke negativ oppmerksomhet og tap av kunder hvis det skulle gå galt. De ser at dette, foreløpig i hvert fall, er en risikosport.

Mye av trafikken langs Nordøstpassasjen har forskning som mål. Totalt i sommersesongen 2020 var 27 fartøyer og 13 selskaper involvert i forskningsarbeid. Området de jobbet i dekket Nordøstpassasjen og mesteparten av Arktis. Det forskes f.eks. på klima, isforhold, bunnforhold og forurensning. En del av forskningen har som formål å kartlegge muligheter for oljeboring.

I 2020 hadde skip under kinesisk flagg åtte seilinger gjennom Nordøstpassasjen begge veier. Kineserne har i de senere årene vist en stigende interesse for Arktis og nordområdene. De tillater å kalle seg «en nær-arktisk stat»! De har planer om å innlemme Arktis i sitt prestisjefylte Belte og vei-prosjekt, med det velklingende navnet Den polare silkeveien («Polar Silk Road»).

Men Kina er ikke «en nær-arktisk stat». Det er forskjellige definisjoner på Arktis, men hvis man definerer det som områdene nord for polarsirkelen, er det åtte land som har områder innenfor: Norge, Sverige, Finland, Danmark (Grønland og Færøyene), Island, Russland, Canada og USA. Disse landene dannet Arktisk Råd i 1996. Seks internasjonale urfolksorganisasjoner er faste deltakere i rådet. Kina har observatørstatus. «Det er kun arktiske stater og ikke-arktiske stater», sa USAs tidligere utenriksminister Mike Pompeo på et møte i Arktisk Råd i mai i fjor. «Kina har ingen krav her.»

Blingser Xi Jinping når han ser på kartet? Selv Kinas nordligste del ligger langt unna polarsirkelen.

Like fullt – Kina er med, både når det gjelder forskning og frakt, for det er ikke ulovlig å seile gjennom Nordøstpassasjen. For eksempel deltok de, på grunn av koronasituasjonen, eksternt i en russisk ekspedisjon som undersøkte bl.a. globale og lokale klimavariasjoner:

From the international side, scientists from the First Institute of Oceanography of the Ministry of Natural Resources of China participated remotely. The difficult epidemiological situation in the world due to the spread of the COVID-19 virus did not allow organizing the personal participation of foreign colleagues in the expedition. At the same time, the work performed during the expedition was carried out taking into account the interests of the Chinese Institute. The areas of the planned work, the number of geological stations and samples of bottom sediments selected for joint study were agreed with the Chinese colleagues.

Økt trafikk i Polhavet skaper behov for økt militær innsats der. Vestlige, arktiske stater som USA, men også Danmark, liker ikke den senere tids russiske, militære oppbygging i området og heller ikke Kinas interesse for regionen. Nato-landet Danmark vil styrke overvåkningen av Grønland og Færøyene med langtrekkende droner og radarer. Dette melder Reuters i februar i år.

USAs marineinstitutt skriver i januar:

De regionale utfordringene som møter USA i Arktis – fra forandringer i de fysiske omgivelsene og med det bedre adgang til sjøruter og ressurser, til økt militær aktivitet fra Kina og Russland, inkludert forsøk på å forandre maktforholdene i Arktis – har blitt mer komplekse og påtrengende.

Arktis åpner opp – og en følge av det er at spenningen mellom stormaktene stiger.

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!