Psykologer og spesialister som jobber med barn og ungdom er svært bekymret for utviklingen som følger av koronatiltakene. Mange barn og unge sliter psykisk. Illustrasjonsfoto: Pixabay

245 norske psykologispesialister og psykologer står bak en bekymringsmelding som er publisert av NRK. De mener at de mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne som følge av koronatiltakene.

Barn og ungdom slites i stykker av stengte skoler, færre sosiale arenaer og slitasje i familiene. Og det psykiske helsetilbudet blir stadig dårligere.

Det handler om en økning av alvorlige psykiske helseplager, som spiseforstyrrelser, psykoser og selvmordsproblematikk. Det handler også om familiære problemer og økt skolefravær.

Vi er nå vitne til at friske barn blir syke. Barn som kanskje ikke hadde blitt syke i en normal hverdag uten koronarestriksjoner.

Hvis myndighetene ikke tar grep, er vi bekymret for at hjelpeapparatet blir liggende med brukket rygg, og at dette kan føre til ytterligere forverring.

Det bør settes inn drastiske og akutte tiltak før det er for sent, mener gruppen av psykologer. Særlig er mangelen på personale et stort problem. Økningen av psykiske helseplager i befolkningen har fått mange eksperter til å reagere, og barnas situasjon er ekstra skremmende.

Brevet er underskrevet av psykologer og spesialister som jobber med barn, ungdom og familier. De har opplevd stor pågang under koronapandemien. Nå mener de konsekvensene som følge av smitteverntiltakene bør tas på alvor. Særlig siden de som skal sørge for behandling, selv slites ut og nærmer seg smertegrensen.

Inntil nå har de holdt ut, siden tiltakene har vært beskrevet som midlertidige. Men de stadige forlengningene av restriksjonene gjør at helsepersonell føler det som en plikt å varsle.

Situasjonen er ikke bærekraftig. Konsekvensene vil være stadig flere barn og unge med stadig mer alvorlige psykiske vansker og et stadig dårligere psykisk helsetilbud.

De skriver at Bent Høie er blitt utfordret på den kritiske situasjonen for psykisk syke barn og unge flere ganger, uten at man kan se konkrete resultater. Barnepsykologene lurer rett og slett på hvor alle pengene har blitt av.

På vegne av barn og ungdom i hele Norge krever vi en kriseplan med tiltak som virker, og som iverksettes umiddelbart, for at vi skal kunne fortsette å gjøre jobben vår.

Et annet og spesielt eksempel på hvordan restriksjonene skaper problemer, er beskrevet av den blinde studenten Solveig-Marie Oma. Men som hun skriver i Dagsavisen, er det ikke blindheten som skaper problemer, men at hun er forelsket i en mann fra utlandet.

For første gang i mitt liv føler jeg meg virkelig diskriminert. Å være kvinne har aldri vært noe problem, og selv om diskriminering av funksjonshemmede stadig brer om seg, har det knapt rammet meg som blind. Nå elsker jeg en utlending, det er noe annet.

Grensestenginga og uvissheten gjør vondt hver dag.

Kjøp Asle Tojes siste bok her!