Duga-radaren i Ukraina, under den kalde krigen kalt «støy­senderen i Kiev» av radio­amatører, var en del av Sovjet­unionens rakett­forsvars­system. Dagens medier lager også støy, og betrakter alternative ideer litt som raketter. Stanislav Nepochatov / Wikimedia Commons.

En av de verste egenskapene ved norske systemmediers rapportering er de uavlatelige vinklingene og små dryppene som ikke skal etterlate noen tvil hos mediekonsumenten om hvem som er respektable og hvem som er mistenkelige eller fortjener å fordømmes.

Dette har pågått så lenge at allmennheten kanskje ikke merker det lenger, men faktum er at den er blitt hjernevasket til å tenke blant annet at Israel og USA er onde, etter hvert også Polen og Ungarn – fremfor alt når de er ledet av høyresiden, hvis representanter har fått det glatte lag i mange tiår.

En skikkelse som Ariel Sharon ble portrettert som ondskapen selv. Men fenomenet berører mange land, der Silvio Berlusconi og Matteo Salvini har pekt seg ut i Italia. Slike eksempler er hele tiden så tallrike at det å lage en fortegnelse over dem kunne holde en hel stab sysselsatt døgnet rundt.

NTB, som er hovedleverandør av utenriksjournalistikk til de fleste norske medier, illustrerer fenomenet med en melding om USA og NATO tirsdag morgen. USA er angivelig «tilbake i folden». Man tar seg i å lure på hvordan den ene aktøren som bærer mesteparten av byrden, kan oppnå en slik betegnelse. Ville det overhodet ha eksistert noen «fold» uten USA?

Så hvordan havnet USA liksom utenfor «folden»? Jo, ved at president Trump var mye mer høyrøstet i sine krav om at resten av alliansen skulle bidra mer til forsvaret.

Denne uken er det duket for det første ministermøtet i Nato etter at Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus. USA ventes å forsikre de allierte om landets støtte.

Bidens forsvarsminister Lloyd Austin vil uttrykke støtte og gi klar beskjed om hvor relevant Nato er, sier talsmann John Kirby i det amerikanske forsvarsdepartementet.

– Han vil blåse nytt liv i vår oppslutning om alliansen, forteller Kirby før det digitale møtet. Han sier Austin vil understreke holdningen i den nye regjeringen i USA om at «vi er bedre når vi handler sammen, at laget gjør oss sterkere og at kollektiv sikkerhet virkelig er et felles ansvar».

Tonen er dermed en helt annen enn under Donald Trump, som ofte kom med krass kritikk av de andre landenes forsvarsbudsjetter og som på ett tidspunkt mente alliansen var blitt overflødig.

Selv om Austin er ventet å understreke at de allierte har et felles ansvar, vil han også anerkjenne at mange medlemmer allerede oppfyller målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar, sier Kirby.

Det er ikke sånn at Trumps oppfatning i saken skilte seg fra forgjengernes eller fra Biden-administrasjonen, men at han ikke pakket budskapet inn i falsk og hyklersk diplomati, for i stedet å fremføre det på en måte som rystet de unnasluntrende landene.

For Biden er det lettere å spille the good cop etter at Trump har spilt the bad cop. Men hvem er det egentlig som drar lasset her? Den som sier klart fra, eller den som høster fruktene av det klare budskapet?

I denne saken kan Trump sammenlignes med en kone som aldri har fått hjelp av mannen hjemme, og som til slutt ber ham om å skjerpe seg eller å ryke og reise. Hvem er egentlig å klandre i dette ekteskapet: Han som har vært en latsabb, eller henne som eksploderer etter lenge å ha funnet seg i latsabbadferden?

For norske medier virker det som om Trump har gjort et grovt overtramp, og det er som om de virker sjokkerte over at et dårlig ekteskap kan ende med skilsmisse. De reagerer med samme skandale som det spissborgerlige teaterpublikummet gjorde på Henrik Ibsens tid da Nora spaserte ut av ekteskapet med Helmer i «Et dukkehjem». Sånt gjør man da ikke!

Folk som er oppdratt til latskap i et land som er styrtrikt takket være tidligere generasjoners investeringer, er kanskje ute av stand til å se at det er slabbedasken som bør klandres. Norske medier bygger i stedet opp under forestillingen om at det er slabbedasken som har vært dårlig behandlet og fortjener respekt. Det er læreren som er å klandre hvis han antyder at eleven bør gjøre lekser. En av samtidens største heltinner er da også en skoleskulker.

En lignende skjevvinkling så man da Trump flyttet USAs Israel-ambassade til Jerusalem, noe flere forgjengere hadde lovet, men aldri gjort. Det var ikke måte på hva slags skadeverk og voldsbølge han visstnok ville utløse, og det var naturligvis ikke noe galt å si om dem som bare hadde lovet uten å gjøre noe.

En NTB-melding om en annen sak mandag kveld tar også stilling på en lignende måte. Den sosiale medieplattformen Parler er på vei tilbake etter å ha blitt kastet av nettet av Amazon, Google og Apple. Men NTB kan ikke omtale Parler nøytralt i en nyhetssak. Selskapet er «omstridt»:

Det omstridte sosiale mediet Parler gjør comeback etter at både Google, Apple og Amazon kastet dem ut etter stormingen av Kongressen 6. januar.

Parler, som hevdet å ha over 20 millioner brukere, ble et tilfluktssted for mange av Donald Trumps støttespillere da han ble utestengt fra sosiale medier som Twitter og Facebook.

Ordet «omstridt» er et av de subtile signalene som ikke sjelden brukes til å fortelle publikum at dette er noen man helst bør holde seg unna for ikke å havne utenfor det gode selskap. Har Trump-tilhengere søkt tilflukt et sted? Sånn kan vi ikke ha det. Finn stedet, og klyng dem opp.

Selv om de største sosiale mediene i virkeligheten er mer omstridt, så omstridt at amerikanske myndigheter truer med å bruke antitrustlover mot dem, vil man aldri høre systemmedier bruke det ordet om Twitter eller Facebook.

Alt og alle som ikke er i favør av islam eller en liberal innvandringspolitikk, er visstnok også omstridt, mens islam eller liberal innvandringspolitikk i seg selv aldri kan være omstridt. Alt som har potensial til å svekke europeisk og vestlig sivilisasjon, er sånn som pene mennesker bare har godt å si om.

Enhver som ønsker å holde seg orientert om verden og gjøre seg opp en selvstendig mening om den, er simpelthen nødt til å være på vakt mot slike ladede fremstillinger, som gjør seg gjeldende absolutt hele tiden. Å eksponere seg for medier – fremfor alt NRK – uten et nokså tykt intellektuelt kondom, er mental risikoadferd.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!