En afghansk familie spiser et nattlig måltid under ramadan i Kabul den 6. mai 2019. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB.

VGs Shazia Majid forklarer befriende og uten dikkedarer hvorfor det er så uforholdsmessig mange koronadødsfall, fremfor alt blant eldre menn, i innvandrermiljøer: De har mer kontakt med familie og klan.

Mye er sagt om de bakenforliggende årsakene. […] Men det ingen nevner, er det som smerter mest.

Migrasjon er en vedvarende livskrise. Storfamilien har vært lindringen. Inntil pandemien kom. Nå har storfamilien og klanen blitt en form for dødsfelle, særlig for fedre og bestefedre.

Det som har vært en stolthet, evnen til å ta vare på egne eldre, er i ferd med å bli ens tragedie.

Hvordan skal man kunne holde smitteforebyggende avstand når flere generasjoner bor under samme tak og den tette kontakten er en selvfølgelig, kulturelt og sosialt betinget del av livsstilen? Stenge bestefar inne på rommet sitt og bære inn mat i vernedrakt?

En del ressurssterke familier vil klare å finne en fungerende balanse mellom smittevern og en hverdag som er til å holde ut, men disse hører til unntakene.

Det betyr ganske enkelt at politikken og myndighetene er nokså hjelpeløse. Tiltakene deres er ikke treffsikre.

Er det noen vei ut av dette? spør Majid, og svarer selv ved å anbefale vaksinering av flerfamiliehusholdninger. Så gjenstår det å se om en slik strategi kan bli aktuell – og eventuelt lykkes.

Av VG-skribentens observasjoner kan vi uansett trekke noen lærdommer:

Det at vi langt på vei avgjør vår egen helsetilstand, gjelder også under denne epidemien. Men det er ikke alltid så lett å få til den adferdsendringen som sannsynligvis forlenger livet. Langsomme selvmord med kniv og gaffel gjøres av et høyt antall mennesker hver eneste dag.

Til syvende og sist blir dette et personlig valg, av og til et passivt sådant.

Under denne epidemien vil mange eldre avstå fra å leve helt annerledes enn normalt, og med mye lavere livskvalitet, for å dempe en åpenbart ikke særlig skremmende risiko for en tidlig død. Et slikt valg må også respekteres, uansett om det er pakistanere eller nordmenn som tar det. De som absolutt vil leve antiseptisk, klarer det. Og de som tror at alt uansett ligger i Allahs hender, vil ikke slutte med det over natten.

Det betyr også at myndighetene ikke må la seg sjokkere av en viss overdødelighet. Ei heller trenger de å innskrenke befolkningens livsutfoldelse i den absurde graden som skjer nå. Det er ikke adgangen eller manglende sådan til å ta seg en øl på puben som avgjør hvor mange som dør.

En annen lærdom er vel så viktig: Culture counts. Kulturen teller. Visse kulturavhengige fenomener er det fryktelig vanskelig å få gjort noe med. Det er ikke bare i tingretten man kan konstatere det.

Kjøp «Klanen» her!