Vindkraftanlegg (fuglekvernemaskiner) på Måløy med utsikt til Stadlandet. Illustrasjonsfoto: @Roy Vestfjord
Heia Lillesand! Ikke bare klarte bystyret onsdag kveld å sette en midlertidig stopper for vindkraftanlegget som Norges største handelshus, Norgesgruppen, ved sitt heleide datterselskap Asko Fornybar vil bygge i skjærgården. Vel så viktig var det at de samtidig bidro til å avsløre hvordan staten ved NVE har spilt på lag med utbyggerne, mot kommunen og ikke minst: mot befolkningen.
Et flertall på 23 representanter stemte for vedtakene som setter en foreløpig stopper for utbyggingen. Fire stemte imot. Bystyret tok også til følge et innbyggerforslag som omhandlet et ønske om å belyse saken på nytt, blant annet fordi grunneiere ikke har blitt hørt.
Ordfører Einar Holmer-Hoven (H) i Lillesand kommune sier til Fedrelandsvennen (betalingsmur) at han er blitt fortalt av NVE at et vindkraftverk med konsesjon ikke kan etableres i strid med gjeldende kommuneplan, og at politikerne dermed kunne gitt avslag på dispensasjon fra kommuneplanen.
– Det er imidlertid skapt et inntrykk av at de folkevalgte har lite de skulle sagt i saken, sier han.
– Jeg har en følelse av at vi er blitt totalt overstyrt av Olje- og energidepartementet og NVE i denne saken. Det ser ut som energiloven trumfer hensynet til havørn og rødlistede arter, har Arnt Helleren i Pensjonistpartiet uttalt.
Formelt er utbyggeren Lillesand Vind AS, som er et datterselskap av Asko Fornybar, som igjen er heleid av Norgesgruppen.
– Banebrytende
Motvind Norge forstår godt at politikerne føler seg overkjørt og lurt av NVE. De skriver på sine sider at vedtaket i Lillesand er banebrytende ved at det slår hull på myten om at energiloven trumfer plan- og bygningsloven.
Søknaden gjaldt utbedring av Nordbøveien frem til vindkraftverket i Nordbømarka i Lillesand kommune. Bystyret vedtok også å ta klage fra naboer og Motvind Norge til behandling. Klagen gjelder dispensasjon som kommunen ga til vindkraftverket i 2019. Dispensasjonen ble den gang hastebehandlet, hverken parter eller innbyggere var gjort kjent med saken i forkant. Fordi NVE hadde gitt konsesjon, oppfattet kommunen det slik at saken nærmest var unntatt saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Seksjonssjefen i NVE hadde personlig forsikret ordføreren om at utbygger ikke trengte bry seg om søknadsplikten etter plan- og bygningsloven.
I ettertid har det vist seg at denne hastebehandlingen resulterte i grove feil og mangler ved dispensasjonsvedtaket. Utbygger har søknadsplikt, og søknadsplikten er ikke overholdt! NVE har nylig gjort vedtak om MTA- og detaljplan, tillatelse til ekspropriasjon og konsesjonsendringer. Alle vedtak er påklaget av oss i Motvind Norge og en rekke parter og organisasjoner. (Motvind)
Også Naturvernforbundet i Agder har kjempet hardt mot utbyggingen av vindkraft i Lillesand. I et innlegg på sine sider bekrefter de det særlig Kent Andersen hos oss har forsøkt å få flere til å forstå: elsertifikater er en surrealistisk del av «grønn» planøkonomi.
Asko vil få offentlig støtte gjennom el-sertifikatordningen for å bygge vindkraftverket. Vi har sendt en anmodning til selskapet om konkrete tall. NVE har imidlertid svart oss på ett forhold vedrørende kraftverket. Asko har fått konsesjon gratis til tross for at offentlig ansatte fra NVE / OED, Fylkesmannen og kommuner har brukt hundrevis for ikke å si tusen arbeidstimer på konsesjonen. Et blikk på Lillesand kommunes gebyrregulativ for arealsaker forteller om en annen virkelighet for kommunens innbyggere.
Lillesand åpnet for vindkraftverket i juni i fjor da planutvalget dispenserte fra kommuneplanen. Slike avgjørelser kan bare innvilges om fordelene er klart større enn ulempene. Det er en forutsetning for dispensasjon. Rådmannen la vekt på at Lillesand vindkraftverk vil bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser for fremskaffing av ny energi. Konsesjonen til verket ble gitt i 2016, da var Norges forpliktelser allerede innfridd. Ellers mente rådmannen det ville være positivt at Asko ville bli selvforsynt med strøm. Det var den positive begrunnelsen!
Norge har et stort, årlig kraftoverskudd. Dette er spådd å øke i årene framover på grunn av mer nedbør. Landet kan imidlertid framskaffe langt mer ny strøm gjennom energieffektivisering og oppgradering av eldre kraftverk enn alle gitte vindkraftkonsesjoner kan bidra med.
Et vindkraftverk er å betrakte som annen industri. Noen vil produsere en vare og tjene penger på det. I denne sammenhengen blir derfor natur en innsatsfaktor på linje med andre faktorer for å lage en vare. (Naturvernforbundet)
Dette vil selvsagt vindkraftutbyggerne, enten de er norske, svenske eller tyske, aldri innrømme. De takker selvsagt ja til pengene den norske og svenske staten kaster etter dem i form av el-sertifikater.
Det er ikke så lite paradoksalt, for ikke å si ubegripelig, at stort sett samtlige norske stortingspartier støtter denne subsidieringen av en fullstendig bortkastet og naturødeleggende industri, som vindkraftbransjen er. I mars 2018 beregnet flere regionaviser at ordningen med elsertifikater hadde kostet norske forbrukere 6,2 milliarder kroner.
Det syntes vi var ille den gangen, men det blir jo bare småpenger mot regjeringen Solbergs forsøk på å resirkulere Stoltenbergs mislykkede månelanding i form av Langskip. til en foreløpig prislapp på 25 milliarder norske kroner. Hadde man vært ærlige og kalt prosjektet for en gavepakke til industrien og/eller et sysselsettingstiltak, ville det i det minste ha vært bedre enn å forsøke å lure folk til å tro at det har noen som helst innvirkning på klimaet i verden.
Nettopp i denne sammenheng er det kommunestyret i Lillesand gir oss håp. Vi lar Motvind få siste ord:
Det nytter å kjempe. Lillesand har i dag gått foran. Tilfellet forteller mer enn noe annet hvor sterk opinionen mot vindkraft er blitt. Ifølge våre kilder blir maskinparken i denne stund transportert ut fra konsesjonsområdet på Nordbø. (Motvind)
Les også:
