Foto: Øyvind Thuestad

Det er ikke til å tro det som skjer i Oslo tingretts sal 227 i disse dager. Det er skremmende. På ekte.

I går ble Document presset til å fjerne en artikkel et halvt døgn etter at den var publisert. En artikkel som refererer fra rettssaken mot seks unge menn som står tiltalt for gjentatte grove voldtekter mot en 15-årig jente.

Det er ikke uten grunn at jeg skriver «presset». Men hvis du lurer på hva jeg mener med det, kan jeg ikke svare.

Jeg har ikke lov til å fortelle hva som foregår bak lukkede dører i sal 227 i Oslo tinghus.

Referatforbudet er totalt (med noen få, nærmere angitte unntak). Mandag ble det brukt tid på pressedekningen, i praksis Document, siden vi er eneste medium som følger rettssaken.

Det var sterke meninger og harde ord. Og trusler om rettsforfølgelse. Men det har jeg egentlig ikke lov å si, og i hvert fall ikke hvem som fremsatte truslene.

Jeg har altså ikke lov til å referere fra en diskusjon i retten som ikke angikk de tiltalte eller den fornærmede, men ytringsfriheten.

Smak på den: Det er forbudt å referere fra en diskusjon i en norsk rettssal om ytringsfrihetens grenser, om sensur.

Det er så fjernt at det er vanskelig å fatte.

Oslo tingrett er et problem.

Gang på gang har Document måttet tilrettevise tingretten. Gang på gang har jeg blitt kastet på gangen, gang på gang har vi anket tingrettens kjennelser om lukkede dører, med god hjelp fra Redaktørforeningen. Og hver gang har Oslo tingrett blitt satt på plass av Borgarting.

Oslo tingrett må skjerpe seg, og det litt radig, for dette vipper nå over i ren skandale.

Vi kan ikke ha dette amatørskapet. Ikke i en rettsstat. Ikke i en stat som ser på seg selv som et demokrati.