Sps forsvarspolitiske talsperson Liv Signe Navarsete er bekymret for norske sikkerhetsinteresser ved utenlandsk oppkjøp av norske naturressurser, strategiske bedrifter og viktig infrastruktur. Hun etterlyser strengere regler. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
PST advarer om at utenlandsk oppkjøp av eiendommer, bedrifter og naturressurser kan bli en sikkerhetsrisiko for Norge.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) løftet fram risikoen ved utenlandske oppkjøp i Norge da de la fram sin åpne trusselvurdering mandag.
Sikkerhetstjenesten advarer om at økonomiske virkemidler kan brukes til å nå mange av de samme målene som ulovlig etterretningsoperasjoner. Oppkjøp og investeringer kan brukes til å få innflytelse over norske beslutninger og prioriteringer.
«Dersom deler av drift og utvikling i norsk infrastruktur og nøkkelvirksomheter blir prisgitt andre lands politiske disposisjoner, vil Norge være sårbare for påvirkning og press», heter det i rapporten.
PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier sikkerhetstjenesten har merket seg en del eksempler på det som kan være strategiske oppkjøp av landeiendommer fra fremmede stater.
– Det kan dreie seg om eiendommer som kanskje ligger plassert i et strategisk område, som flyplasser, havner eller i nærheten av forsvarsanlegg, sier han til NTB.
PST-sjefen sier utfordringen er at man har få virkemidler for å hindre slik oppkjøp.
– Det er ikke så enkelt, for vi lever i et åpent samfunn hvor kjøp og salg av eiendom og virksomheter er normalt. Men av og til ser vi at noen oppkjøp kan virke mistenkelige, og særlig hvis vi identifiserer hvem som er oppkjøperne. Altså ikke i første, andre eller tredje linje, men hvem som egentlig eier selskapet, sier Sjøvold.
– Hva er PSTs anbefalinger for å minimere risikoen?
– Utfordringen er at det ikke er så mange virkemidler vi har. Det handler om hvilke muligheter man har til å intervenere i en kommersiell virksomhet, sier Sjøvold.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier det er de enkelte sektorene som har ansvaret for å ha oversikt over hvilke bedrifter, områder og naturressurser på sitt område som man bør være varsomme med å selge til utlandet.
Han sier den nye sikkerhetsloven, som ble vedtatt i 2018, gir lovhjemmel til å stanse slike salg.
– Hvor stor er din bekymring knyttet til dette?
– Det er grunn til bekymring for at vi selger kritisk infrastruktur, det har vi sett mange eksempler på. Men det er ikke slik at vi samtidig kan si nei til utenlandsk eierskap i Norge, sier Bakke-Jensen.
Han peker på at Norge via oljefondet selv er en av de største investorene ute i verden.
– Da må vi også se med åpenhet og velvilje på at utenlandske investorer kommer hit, men så får vi i et sikkerhetsbilde gjøre nødvendige vurderinger, sier han.
Senterpartiet mener det snarest må sikres bedre kontroll ved utenlandske oppkjøp.
Partiet anklager Høyre for å sette storkapitalisme foran norske sikkerhetsinteresser, og peker på at regjeringen i Stortinget før jul varslet at de ikke vil gripe inn for å hindre kinesisk oppkjøp av gruverettigheter på Svalbard, og at de lot tyske investorer i fjor kjøpe en skogeiendom i Trøndelag større enn Oslo.
– Hvis Høyre får det som de vil, kan hvem som helst kjøpe seg kontroll over norsk jord og norske matressurser. Det vil true sikkerheten, sier Sps forsvarspolitiske talsperson Liv Signe Navarsete til NTB.
Frank Bakke-Jensen kaller Sps holdning til internasjonal handel for «nærsynt».
– Jeg mener vi skal være for internasjonal handel og se med åpne øyne på internasjonale investorer som vil komme hit og investere. Og så skal vi gjøre analyser av om dette er kritisk infrastruktur eller bedrifter sett i et sikkerhetspolitisk risikobilde, sier han.
