Professor Kjetil Tronvoll er professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole i Oslo og har forsket på Etiopia og Eritrea siden begynnelsen av 1990-tallet. De siste månedene har han blitt hetset av representanter for etiopiske myndigheter og truet på livet av etiopiere i Norge og andre land. Foto: Berit Roald / NTB

En av verdens ledende eksperter på Etiopia, professor Kjetil Tronvoll, hetses av etiopiske myndigheter og trues på livet av etiopiere i eksil.

Tronvoll er professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole i Oslo og har forsket på Etiopia og Eritrea siden begynnelsen av 1990-tallet.

Han har også bakgrunn som professor i menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og har blant annet vært tilknyttet London School of Economics, Columbia University og universitetet i Addis Abeba i Etiopia som forsker.

De etniske og politiske skillelinjene er sterke i Etiopia, og Tronvoll er ikke uvant med hets og trusler.

Da Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som i 2019 ble belønnet med Nobels fredspris, i november i fjor innledet en stor militæroffensiv mot Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), tok det imidlertid helt av.

Den norske professorens analyse av offensiven ble ikke godt mottatt i Addis Abeba, der myndighetene innledet det Tronvoll betegner som en godt organisert svertekampanje.

Lederen for den etiopiske etterretningstjenesten INSA, Shumete Gizaw, anklaget blant annet Tronvoll for å være betalt av TPLF for å spre desinformasjon om krigen i Tigray-regionen.

Anklagene, som Tronvoll bestemt avviser, ble formidlet av Etiopias statlige nyhetsbyrå ENA og ble raskt plukket opp av etiopiere i eksil, også i Norge. Det utløste en strøm av trusler, også drapstrusler.

I slutten av desember tok Tronvoll kontakt med Utenriksdepartementet og ba om bistand.

– Det pågår en aktiv koordinert hatkampanje mot meg fra etiopiske aktivister som sprer usannheter og ubegrunnede beskyldninger, som tilsynelatende er koordinert med etiopiske myndighetsorganer, sa han.

Tronvoll ba om at saken ble tatt opp med etiopiske myndigheter og krevde at anklagen fra INSA-sjefen ble trukket tilbake.

UD bekreftet at de så alvorlig på saken og lovet i midten av januar at Norges ambassade i Addis Abeba ville «ta opp saken på generelt grunnlag med etiopiske myndigheter».

Hetsen avtok imidlertid ikke med det, noe Tronvoll gjorde departementet oppmerksom på.

– Jeg kan opplyse om at den formelle «kampanjen» mot meg i statlige medier, hvor det fremsettes ubegrunnede beskyldninger, fortsetter, skrev han i en ny henvendelse til departementet.

Uttalelser fra statsminister Abiy Ahmed tyder heller ikke på at det etiopiske regimet vil stanse sine forsøk på å sverte forskere som Tronvoll.

I begynnelsen av denne måneden oppfordret Etiopias statsminister i en Twitter-melding etiopiere i utlandet til å «slå tilbake mot» dem som kritiserer utviklingen i landet.

At budskapet ble fulgt opp, hersker det liten tvil om. Få dager senere skulle Tronvoll sammen med eksperter fra Egypt og Somalia delta under en debatt i regi av Fellesrådet for Afrika, der temaet var konflikten som har oppstått mellom Etiopia og naboland som følge av landets store damprosjekt i Nilen.

Det arrangementet resulterte i nye drapstrusler mot Tronvoll, angivelig fra etiopiske nasjonalister og amhara-aktivister, og Fellesrådet fant det derfor tryggest å avlyse.

– Vi måtte prioritere innledernes egen sikkerhet og opplevelse av situasjonen, sier Fellesrådets daglige leder Aurora Nereid til Bistandsaktuelt.

– At man mottar trusler når man analyserer krig og menneskerettighetsbrudd er en erfaring jeg har levd med i mange år. Men, at aktivister oppmuntret av regjeringen i et av Norges samarbeidsland greier å begrense ytringsfriheten her i landet, er bemerkelsesverdig, konstaterer Tronvoll.

– Jeg håper at Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vil ta i denne problemstillingen med det alvor det forlanger, legger han til.

Etiopia er ett av ti land som i bistandssammenheng blir omtalt som partner for langsiktig utvikling av Norge og har de siste 20 årene mottatt rundt 6,3 milliarder kroner i norsk bistand, viser tall fra Norad.

Bistanden var ifølge UD på rundt 500 millioner kroner i fjor og året før på rundt 700 millioner kroner.

NTB har bedt Utenriksdepartementet om innsyn i kommunikasjonen som har funnet sted mellom den norske ambassaden i Addis Abeba og etiopiske myndigheter om kampanjen og truslene Tronvoll utsettes for, men har ikke fått svar på forespørselen.

Statssekretær Jens Frølich Holte (H) oppfordrer i et generelt svar Tronvoll til å politianmelde truslene han har mottatt.

– Forsvar av ytringsfriheten er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk. I forbindelse med konflikten i Tigray har vi dessverre sett at meningsmotstandere møtes med trusler. Ytringsfrihet begrenses også på andre måter gjennom arrestasjon, utvisning eller trakassering av journalister og analytikere, sier han til NTB.

– Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har gitt uttrykk for bekymring for hatspråk og tatt opp respekt for menneskerettighetene i samtaler med etiopiske myndigheter. Dette vil vi fortsette å gjøre. Alvorlige trusler som settes fram i sosiale medier utgjør politisaker og bør anmeldes, sier Frølich Holte.

En håpløs oppfordring, mener Tronvoll, og viser til at en slik anmeldelse med stor grad av sannsynlighet vil ende med henleggelse.

– Derfor sendte jeg en bekymringsmelding til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i november i fjor og ba dem om å gjøre en risikovurdering av min situasjon, noe de avviste som utenfor deres «mandat», forteller Tronvoll.

NTB har gjentatte ganger bedt Etiopias ambassade i Stockholm, som er sideakkreditert til Norge, om en kommentar til saken, men har ikke fått svar.

Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!