Ekspertutvalg skal undersøke om Norge kan tjene på å løsne koronagrepet

– Det er krevende problemstillinger, sier økonomiprofessor Steinar Holden, som leder utvalget som skal gi regjeringen analyser og vurderinger av ulike strategier for å håndtere pandemien videre. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB

Økonomer skal regne på hvor mye samfunnet kan spare på å la smitten spre seg blant folk så snart risikogruppene er vaksinert.

Professor Steinar Holden fra Universitetet i Oslo har fått et nytt oppdrag fra helsemyndighetene. Han skal lede et utvalg som skal se på hva ulike pandemitiltak koster og anbefale en strategi for regjeringen. Bakteppet er utrulling av vaksiner og trusselen fra mer smittsomme virusvarianter.

Utvalget vil se på spørsmål som blir heftig diskutert: Er det bedre med innreiserestriksjoner, eller skal vi åpne grensene mer og fortsette med strenge tiltak for å hindre at folk er i kontakt med hverandre?

Er det bedre med nasjonale tiltak eller lokale tiltak? Og hvilke tiltak bør fjernes først når samfunnet skal åpnes igjen?

Økonomene skal sette opp scenarioer som åpner for mer eller mindre smitte, og se på sammenhengen mellom vaksinestrategi og gjenåpning av samfunnet.

«Vurderingen bør inkludere en samfunnsøkonomisk analyse av virkningene og gevinster knyttet til å åpne for større smittespredning etter at risikogruppene er vaksinert», heter det.

– Mye usikkert

– Det er krevende problemstillinger, sier Holden om oppgaven som ligger foran ham.

Han viser til at det er mange aspekter som skal vurderes, samtidig som det er stor usikkerhet om mange forhold, som for eksempel følgene av økt smitte dersom man letter på tiltak.

Tapt verdiskaping, dødsfall og helsetap er blant faktorene de vil vurdere. Men på spørsmål om de vil se på effekten av tiltak på den psykiske helsen, eller hva det koster samfunnet at elever får dårligere skoletilbud, svarer Holden:

– Det vil være viktige forhold som vi ikke får drøftet godt nok. Der må nok beslutningstakerne basere seg på annen informasjon.

Utvalget er satt sammen av fire økonomer, samt Preben Aavitsland fra Helsedirektoratet og Trygve Ottesen fra Folkehelseinstituttet.

Anbefalte å holde smitten nede

Holdenutvalget leverte to rapporter på rappen i fjor vår. Den siste kom i mai og anbefalte en strategi som holdt smittespredningen nede.

– Jeg tror den overordnede strategien, som er hovedbesvarelsen til Holdenutvalget, står seg godt, nemlig det at å beholde kontrollen på smittespredningen er det som både beskytter liv og helse best, men også økonomien best, sier helseminister Bent Høie (H) til NTB.

Holden er enig i at konklusjonen står seg:

– Erfaringer fra andre land og Norge viser at hvis smitten øker, så kan det bli kostbart å få den ned igjen, sier han.

Kort tid

Årsaken til at regjeringen mener det trengs nye vurderinger nå, er mer erfaring med pandemien både nasjonalt og internasjonalt og at vaksineringen er i gang. Dessuten er trusselen fra mer smittsomme varianter av viruset ny siden forrige rapport.

Utvalget skal levere to rapporter i løpet av noen uker. Allerede neste uke skal de gi en vurdering av behovet for endringer i de nasjonale tiltakene som gjelder i dag.

Den andre rapporten skal etter planen leveres i andre uka av mars.

I forrige runde vurderte Holden-utvalget økonomiske støttetiltak. Det er ikke en del av oppgaven denne gang.

Optimistisk eller pessimistisk?

Utvalget har fått tre scenarioer å jobbe etter.

I et optimistisk scenario får mutanter ikke fotfeste, alle i risikogruppen er vaksinert innen påske og resten innen sommeren. I det pessimistiske scenarioet er det ikke mulig å få vaksinert en stor nok andel til at smitteverntiltakene kan avvikles i løpet av året, eller vaksinene fungerer ikke for muterte virus.

Et mellom-scenario innebærer at risikogruppene er vaksinert innen sommeren, men mutasjoner og forsinkede vaksiner gjør det drøyer til nyttår før man kan fjerne alle tiltakene.

– Poenget med disse scenarioene er å vise at vi ikke bare kan legge én strategi for hvordan vi skal komme ut av denne krisen. Situasjonen endrer seg hele tiden, og det gjør også at behovet for økonomiske tiltak vil endre seg, sa statsminister Erna Solberg (H) i forrige uke.