Rakettsystemet Nasams er ett av forsvarsproduktene Norge eksporterer til utlandet. Nå kritiserer Riksrevisjonen kontrollen av eksporten. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Riksrevisjonen kritiserer Utenriksdepartementet og andre etater for manglende oppfølging når norskproduserte våpen og militært utstyr selges til utlandet.

– Vår undersøkelse viser mange svakheter i Utenriksdepartementets saksbehandling. Mange av departementets vurderinger av mottakerland er knappe, overfladiske og lite oppdaterte. I flere tilfeller mangler det en tilfredsstillende skriftlig vurdering i departementets behandling av enkeltsøknader om eksportlisens, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Blant annet kritiserer Riksrevisjonen vurderingene som er gjort i forbindelse med salg av våpen til Emiratene, som er sterkt engasjert i borgerkrigen i Jemen. I tillegg har landets innkjøpsselskaper gjentatte ganger brutt FNs våpenembargo mot Libya, skriver Riksrevisjonen i rapporten.

– Det er et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater, heter det.

Våpen og ammunisjon som er produsert i Norge, skal i utgangspunktet ikke selges til områder der det er krig, eller krig truer, som følge av et stortingsvedtak i 1959. Det er ikke bevist at norskprodusert materiell har havnet i Jemen.

– Selv om det ikke foreligger konkret informasjon om at norsk materiell er viderelevert til Jemen, viser dette at det er en betydelig risiko for avledning, skriver Riksrevisjonen.

Søreide: – Tar kritikken alvorlig
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) svarte på kritikken i et brev til Riksrevisjonen 4. januar.

– Riksrevisjonens undersøkelser er viktige og gir flere nyttige anbefalinger og påminnelser, som vi vil bruke i arbeidet med eksportkontroll. Vi tar med oss de positive funnene og tar kritikken alvorlig. Vi er opptatt av å styrke arbeidet vårt der det er behov for det, sier Søreide i en pressemelding.

Departementet legger blant annet vekt på at de har iverksatt nye tiltak for å styrke forvaltningen av eksportkontrollregelverket siden 2018 og mener det ikke er grunnlag for å si at man har åpnet for våpeneksport til ulike land på for dårlig grunnlag. Heller ikke punktet om at Stortingets forutsetninger for våpenkontrollen blir dårlig ivaretatt i saksbehandlingen, er departementet enige i.

Emiratene anses som frihavn
Utenriksdepartementet (UD), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tolletaten skal gjøre grundige vurderinger av de politiske forholdene i alle land Norge eksporterer våpen til. I tilfellet Emiratene har PST og Tolletaten ansett landet som en slags frihavn, med lite kontroll på videresalg av våpen. Dette har ikke UD tatt opp med de to etatene, påpeker Riksrevisjonen.

– Norge skal være en ansvarlig eksportør av våpen. I denne saken mangler Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag viktig informasjon som utdyper risikoen for at materiellet havner på uønskede hender. Det er alvorlig at departementet ikke har ivaretatt Stortingets forutsetning om at grundige forhåndsvurderinger er den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveie, sier Foss.

Søreide mener imidlertid at det har vært tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til Emiratene.

– Det er ifølge statsråden en forutsetning at utstyr som er anskaffet fra Norge, er for Emiratenes egne forsvarsbehov og ikke skal benyttes i Jemen eller til å begå brudd på den internasjonale humanitærretten, skriver Riksrevisjonen.

Refs også til PST og Tolletaten
Selv om det er Utenriksdepartementet som får mest refs i rapporten, går heller ikke PST eller Tolletaten fri. PST jobber for lite med forebygging, selv om de følger opp konkrete saker, mener Riksrevisjonen.

– Små bedrifter er ikke alltid klar over det militære potensialet i varene og tjenestene de lager. Det er PSTs jobb å drive oppsøkende virksomhet overfor aktuelle bedrifter, men det gjør de veldig sjelden. Da øker faren for at produktene havner på gale hender, sier Foss.

Tolletaten kontrollerer på sin side ikke mer enn 10 prosent av deklarasjons- og lisensdokumenter for eksport av såkalte «flerbruksvarer,» altså produkter som kan brukes både sivilt og militært.

Riksrevisjonen sender anbefalinger til alle tre departementene som er involvert i eksportkontrollen i våpensektoren. Utenriksdepartementet bes om å sørge for at vurderingene deres baseres på en mer grundig og systematisk gjennomgang av Stortingets kriterier, Justis- og beredskapsdepartementet får anbefaling om at PST styrker sin forebyggende innsats på området. Finansdepartementet rådes til å få Tolletaten til å styrke kontrollen på sitt felt. I tillegg får alle parter beskjed om å forbedre utvekslingen av informasjon.

Nedprioritering
Når norske aktører bryter eksportkontrollregelverket, får det sjelden konsekvenser for dem. Det er PST som har ansvaret for å etterforske mulige brudd på regelverket, men de har kun behandlet tre slike saker i perioden 2016–2018.

Alle etatene får kritikk for nedprioritering av arbeidet med våpeneksport. PST nedprioriterer det forebyggende arbeidet, mens Tolletatens manglende kontroller sørger for at uærlige aktører ikke oppdages. PSTs nedprioritering av det forebyggende arbeidet skal ifølge rapporten være i forståelse med departementet, som ønsker at PST skal prioritere arbeid innenfor kontraetterretning.

Utenriksdepartementet får kritikk for svært mange formalfeil når de journalfører ugraderte dokumenter.

– Lite etterkontroll fra myndighetene svekker eksportørenes insentiver til å etterleve regelverket, er konklusjonen.

Samlet sett bruker ikke Riksrevisjonen begrepet «svært alvorlig» i rapporten, som er den høyeste graden av kritikk i deres system. Imidlertid forekommer begrepene «alvorlig» og «sterkt kritikkverdig» flere ganger.

I 2019 eksporterte Norge våpen for 1,9 milliarder kroner. Tallet er et kraftig fall fra toppåret 2017, da eksporten var på nesten 3,4 milliarder kroner, skrev SSB i mars 2020.

Kjøp Asle Tojes siste bok her!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!