Oslo tingrett har bestemt at dørene skal lukkes når retten tirsdag starter behandlingen av en grov voldtektssak med seks tiltalte. På vegne av sine klienter krevde forsvarerne lukket rett, og fikk det som de ville.

På inititativ fra Document og Avisa Oslo hadde Norsk Presseforbund (NP) og Norsk Redaktørforening (NR) engasjert seg i saken med krav om at pressen måtte få følge rettssaken.

Pressen får følge rettsforhandlingene, men Oslo tingrett har nedlagt fullt referatforbud.

Generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen er svært kritisk til kjennelsen, som vil bli anket:

– Jeg mener tingrettens beslutning er i strid med gjeldende rettspraksis, og dessuten helt ulogisk. Det er alvorlig at retten på den måten hindrer at det rapporteres fra rettsmøter som omhandler svært alvorlige kriminelle handlinger, utelukkende fordi disse er begått av personer som er under 18 år.

– Vi kommer til å påanke tingrettens kjennelse, og har forventninger om at lagmannsretten har bedre oversikt over de prinsipielle spørsmålene enn hva tingretten tilsynelatende har, sier Jensen til Document.

– Tingrettens beslutning er i strid med gjeldende rettspraksis og helt ulogisk, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, til venstre. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Tiltalen: Flere gruppevoldtekter av mindreårig

Tirsdag må seks gutter møte i Oslo tingrett, tiltalt for å ha gruppevoldtatt en mindreårig jente tre ganger. Guttene skal i ulike konstellasjoner ha voldtatt jenta sommeren og høsten 2019 i Groruddalen. Hun skal også ha blitt slått, tatt kvelertak på og drapstruet. Tingretten har satt av nesten seks uker til rettssaken.

• Les også: Document fikk medhold: Borgarting opphever tingrettens kjennelse om lukkede dører

Sent mandag kveld bestemte dommer Siv K. Kvåli ved Oslo tingrett at saken skal gå for lukkede dører. I kjennelsen peker hun på de tiltaltes unge alder, samt at bevistemaet for grove voldtekter «vil være knyttet til svært intime forhold, som retten antar vil være vanskelig å forklare seg om for både de tiltalte og fornærmede.» Selv om fornærmede har forklart seg i tilrettelagt avhør og ikke skal forklare seg i retten, taler også hensynet til fornærmede i utgangspunktet for lukkede dører, skriver hun.

Retten har etter en samlet vurdering kommet til at hovedforhandlingene går for lukkede dører fordi de tiltalte er under 18 år og fordi det er påkrevd for å få saken tilstrekkelig opplyst under forklaringene fra de tiltalte og fornærmede.

Statsadvokaten: – Offentlighet kan virke preventivt

Påtalemyndigheten ved konstituert statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås var enig med forsvarerne i at «hensynet både til fornærmede og de tiltalte tilsier lukkede dører og referatforbud under hele hovedforhandlingen», men viste til at offentlighetsprinsippet har en viss vekt «fordi saken gjelder seksuelle overgrep på offentlig sted, som offentligheten både kan ha en berettiget interesse av å være orientert om, og der offentlighet i seg selv kan virke preventivt.»

Dette var pressens organisasjoner naturlig nok enige i:

Den allmennpreventive virkningen av straff muliggjøres bare hvis offentligheten faktisk får kjennskap til forholdene det gjelder og den påfølgende straffeforfølgingen. Offentlig omtale kan for eksempel føre til at andre forstår at det foreligger en oppdagelsesrisiko.

Videre vil vi vise til pressens kontrollfunksjon. I en sak som med så unge tiltalte vil det for eksempel kunne være svært interessant å belyse hva slags oppfølging de tiltalte har fått både før og etter hendelsene. Og ikke minst hvordan fornærmede er ivaretatt. Disse hensynene kan ikke ivaretas kun ved å lese en dom.

Journalister overværer jevnlig bevisførsel i retten hvor det brettes ut detaljer «av svært intim og belastende karakter for de involverte», anførte NP/NR:

Det gjelder blant annet saker om seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner osv. Ofte skjer dette, som beskrevet ovenfor, ved at retten lukker dørene for publikum, men lar medienes representanter være tilstede, med klare begrensninger hva gjelder referatadgangen. Vi kjenner knapt til tilfeller hvor mediene ikke har fulgt rettens instruksjoner.

En rekke rettslige kjennelser, samt PFUs statistikk «viser at norske medier er meget bevisste i sin omtale av slike saker og at det er uhyre sjelden det skjer brudd på rettslige anvisninger vedrørende referatadgang eller på de presseetiske reglene», skriver NP/NR, og viser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten.

– Mediedekning er en tilleggsbelastning

Tingretten er i sin kjennelse enig i at saken har stor offentlig interesse:

De svært alvorlige tiltalepostene mot så unge tiltalte har en klar offentlig interesse og taler for at representanter for mediene bør få følge forhandlingene. I samme retning trekker den offentlige interesse i å følge hvordan en så alvorlig straffesak mot mindreårige gjennomføres. Mediedekning vil imidlertid være en tilleggsbelastning for barna som er parter i saken, i tillegg til at de må møte som tiltalt og fornærmet i retten. Dette fordrer derfor at mediene må ta tilbørlig hensyn til at flere av de involverte var under 18 år da handlingene beskrevet i tiltalen skal ha skjedd, og at dette krever særlig varsomhet.

Retten har etter en samlet vurdering kommet til at hovedforhandlingene går for lukkede dører fordi de tiltalte er under 18 år og fordi det er påkrevd for å få saken tilstrekkelig opplyst under forklaringene fra de tiltalte og fornærmede. Det vises også til at fornærmede i tillegg er særskilt sårbar og har særskilte utfordringer som vil bli belyst. Vitneførselen vil i det alt overveidende bidra til å opplyse om personlige forhold. I tillegg er flere av vitnene også under 18 år og retten mener offentlighet vil gjøre det vanskelig å få opplyst saken på en tilstrekkelig måte.

Jensen: – Gir ingen mening

Fornærmede i saken, som er den virkelig sårbare, skal ikke forklare seg i retten, påpeker Arne Jensen.

– En anonymisert omtale av forhandlingene vil klart ivareta de tiltaltes krav på rettsvern. De er tiltalt for svært grove seksuelle overgrep og må påregne at saken omtales offentlig, hvilken den også har vært gjenstand for.

Jensen viser til at påtalemyndigheten ikke stilte andre krav til omtalen av tiltalebeslutningen enn at den skulle anonymiseres.

– Når tingretten nå nedlegger fullstendig referatforbud fra selve rettsmøtet, så forhindrer de altså oppfølgende omtale av en sak som allerede er omtalt og hvor gjerningsbeskrivelsen er gjort offentlig. Det gir ingen mening.

– Referatforbud vil «sikre pressens kontrollfunksjon»

Pressen får følge rettssaken, men med fullt referatforbud. Dette vil «sikre pressens kontrollfunksjon», skriver dommer Siv K. Kvåli i kjennelsen:

Medier gis likevel anledning til å være til stede under forhandlingene for lukkede dører under forutsetning av fullt referatforbud jf. dl § 129 andre ledd bokstav b jf. dl. § 127. Retten har i sin vurdering vektlagt at de tiltalte også i dag er under 18 år, at anklagen gjelder svært alvorlige seksuallovbrudd, at fornærmede fortsatt er godt under 18 år og i tillegg er særskilt sårbar og har særskilte utfordringer. Retten har for øvrig lagt særlig vekt på at denne saken vil være lett gjenkjennelig ved omtale i media med den betydelige belastningen dette vil være for både de tiltalte og fornærmede.

En løsning med referatforbud mener retten også vil sikre re-integrasjon av både de tiltalte og fornærmede etter rettsprosessen samtidig sikre pressens kontrollfunksjon samt vil bidra til at de tiltalte vil opplyse saken. Retten mener at hensynet til preventiv virkning må vike for hensynet til barnas beste i denne saken. Retten tar forbehold om at det vil være nødvendig at pressen følger saken fra et siderom hvis deres tilstedeværelse i retten påvirker forklaringene slik at saken ikke blir tilstrekkelig opplyst.

 
Kjøp Halvor Foslis bok her!