Tidligere toppleder for FARC-geriljaen,Rodrigo Londoño, forlater rettslokalet 23. September 2019, fulgt av kommandant Pastor Alape. De har blitt fremstilt for spesialdomstolen i forbindelse med granskningen av kidnapping av sivile I Bogota. Åtte FARC-ledere er tiltalt for forbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, blant dem Londoño og Alape. Foto: Ivan Valencia/AP/NTB
En spesialdomstol i Colombia har tiltalt åtte tidligere topper i Farc-geriljaen for krigsforbrytelser. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide roser framskrittet.
– Mer enn fire år etter at fredsavtalen ble undertegnet, er det svært positivt at vi nå ser de første konkrete resultatene av Spesialdomstolen for fred, sier Søreide til NTB.
Ifølge tiltalen var de åtte delaktige i bortføringen av over 21.000 mennesker under den 50 år lange borgerkrigen. Flere av dem er nå folkevalgte politikere.
Alle de åtte som er tiltalt for krigsforbrytelser tilhørte Farcs sekretariat, som var geriljaens øverste besluttende organ.
Spesialdomstolen for fred som ble opprettet i forbindelse med fredsavtalen i 2016, er en rettslig nyvinning. Norge håper den kan være en global modell for rettsoppgjør etter interne konflikter også i andre land.
Norge spilte en sentral rolle da fredsavtalen ble framforhandlet og har også vært en sentral støttespiller for domstolen.
– Sammen med blant annet Sannhetskommisjonen utgjør spesialdomstolen den viktigste institusjonen i Colombias rettsoppgjør, etter 50 år med konflikt. Både tidligere geriljasoldater og militære skal få sine saker behandlet der. Spesialdomstolen omtales ofte som selve «ryggraden» i fredsavtalen, påpeker utenriksministeren.
Søreide sier det er viktig at befolkningen i Colombia har tiltro det er en rettferdig prosess som ivaretar rettighetene til ofrene for konflikten.
– Håpet er å bidra til forsoning og å hindre gjentakelse av historien, sier hun.
Samtidig understreker Søreide at Colombia har tatt viktige skritt for å gjennomføre fredsavtalen. Farc har gått fra å være en gerilja til å bli et politisk parti, som sitter i nasjonalforsamlingen.
Partiet har også endret navn til Comunes for å distansere seg fra sin flere tiårige marxistiske blodige kamp mot myndighetene.
– Vi ser fremgang slik at tidligere geriljasoldater skal kunne gå tilbake til det vanlige samfunnet. Samtidig gjenstår mye, som reformarbeid og sårbare gruppers rettigheter, sier Søreide.
– I FNs sikkerhetsråd forrige uke, la vi vekt på at Norge er dypt bekymret for sikkerhetssituasjonen for menneskerettighetsforsvarere, lokale sivilsamfunnsledere og tidligere geriljasoldater, fortsetter hun.
Mer enn 13.000 tidligere Farc-soldater har lagt fra seg våpnene og det store flertallet slutter opp om fredsprosessen.
Ifølge FN ble 133 menneskerettighetsforsvarere drept bare i fjor. Opp mot 250 tidligere geriljasoldater er drept siden fredsavtalen ble undertegnet.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
