Kjære, ærede Oslo Tingrett.
Tusen takk for invitasjonen til den 2. februar 2021.
Tusen takk for den rausheten tingretten utviser ved å sette av en halv dag med meg, en pensjonert ytringsfrihetsforkjemper fra Trøndelag.
Og tenke seg til at rettsvesenet, i disse Covidtidene, når alt annet i Oslo blir nedstengt og portforbudet lurer, så gjennomfører dere allikevel rettsaken min. Jeg blir nærmest litt rørt ved tanken.
Det vil jeg si er å utvise mot og handlekraft! Dette vil øke folks tillit til politi og rettsvesen når de ser at myndighetene tar sitt ansvar på alvor og bekjemper eldre damer som argumenterer for at vi skal ha ytringsfrihet i Norge. Vi har da vel nok problemer i Norge om ikke også folk skal valse rundt midt på dagen i gule t-skjorter påtrykt «størst av alt er ytringsfriheten»?
For ei trønderkjerring på seksti år, som lever et ganske stillferdig, tilbaketrekt og rolig liv, er jo dette så spennende at det kribler i magen! Bare det å bli benevnt som «siktet» gir jo adrenalinet lynhastighet som glatt utkonkurrerer både radiobingoen på tirsdagene og det å komme seg over gangfeltet på glatta uten å snuble og bli påkjørt av unge sjåfører med Teslaen sin.
Jeg har hatt kofferten min fremme i ei uke allerede. Ting må jo planlegges godt når en skal dra til «syden» eller «tigerstaden». Det er flere dager siden jeg tok frem strykejernet og sørget for at det ikke er noen skrukker på den gule skjorten min jeg skal ha på meg når jeg inntar «løvens… jeg mener lovens hule». «Klær skaper folk», sies det. Jeg kan ikke være mer enig og håper jeg bistår med hjelp til oppklaringen og domfellelsen når jeg nå møter opp med bevismaterialet på meg.
De har jo så mye å gjøre, politiet og rettsvesenet i Oslo. Det har jeg nemlig lest om. Politiet har faktisk så mye å gjøre, at noen av de ansatte hos politiet har grått sine modige tårer fordi de har måtte henlegge tunge kriminelle saker. De har for lite ressurser sier de. Og kriminaliteten og voldshendelsene er stadig økende. Jeg må si jeg føler med dem.
Så her skal politiet få kredd altså fordi de prioriterer å stevne meg for retten fordi jeg ikke forsto at det beste for meg var å adlyde politiet når de sa jeg skulle slutte å dele ut ytringsfrihetsskjorter og ga meg ordre om å ta føttene fatt og forlate Oslo aleine.
Det var litt «stemning» i Oslo denne dagen. Det fløy både stoler, flasker og annet materiale i luften. Jeg så til og med noen unge, spenstige solbrente menn som klatret på politibilene og rev løs slikt som speil. Glasset på rutene i politibilene måtte være knussikkert tror jeg, da det ikke ga etter, selv om disse sterke ungdommene prøvde det de kunne for å knuse det.
Og her var det jeg altså tabba meg ut. Jeg misforsto jo hele greia. Dette var jo en morsom fest og om jeg hadde skjønt det og deltatt ved f eks å rive noen gjerder eller kaste ting i stedet for å snakke med folk om denne tåpelige ytringsfriheten, så hadde politiet og rettsvesenet sluppet å bruke av sine knappe ressurser for å igangsette etterforskning, dommere og advokater som skal til i en rettsak.
Neste gang skal jeg ikke være så pinglete og skvetten, men høre etter politiet og gå ut i festlighetene. Jeg må nok øve meg litt på det å bruke vold eller kaste ting på andre mennesker, for det har jeg aldri gjort før. Men «øvelse gjør mester», sies det. Så det er sikkert håp for meg også.
PS. Så må jeg bli kvitt noen ytringsfrihetsskjorter også i samme slengen jeg er i Oslo. Dagen før rettsaken min, mandag 1 februar, blir flere av oss gulskjortene å finne på Eidsvolds plass mellom kl. 17.00 og 19.00 (såfremt det er lov til å være ute ennå).
30 skjorter blir utdelt gratis og det blir også holdt noen taler om ytringsfrihet, mediasensur og litt om lovverk og frihet.
Heia ytringsfriheten!