Et kontorlandskap uten datamaskiner er utenkelig i dagens verden, En ny rapport viser at Norge sakker akterut og importerer stadig flere IKT-tjenester fra utlandet. Her fra DnB NOR på Aker brygge. Foto: Lise Åserud / NTB

En ny rapport fra flere organisasjoner innen IKT-næringen advarer mot at Norge er i ferd med å sakke akterut innen Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Importen av slike tjenester har doblet seg siden 2015, og i 2019 utgjorde importverdien av slike tjenester 31,9 milliarder kroner.

– IKT-kompetanse kommer til å bli avgjørende framover, for å skape vekst og arbeidsplasser og sikre omstillingsevne på tvers av norske næringer. Økte muligheter til kompetanseutvikling og omskolering vil være nødvendig for å kunne møte kompetansebehovet. Nå må regjeringen komme på banen med finansiering og infrastruktur, sier forbundsleder i Negotia Monica A. Paulsen. (Negotia)

Stadig flere IKT-oppgaver i Norge løses fra utlandet, skriver Negotia, som er et av 13 forbund innen YS. YS organiserer til sammen over 220.000 arbeidstakere.

– Dette er noe vi i Negotia stadig får meldinger om fra våre lokale tillitsvalgte som sitter tett på utviklingen. Avhengigheten av utenlandsk kompetanse gjør både norsk næringsliv og kritisk infrastruktur svært sårbare. Derfor er det så viktig at vi utvikler og besitter nødvendig IKT-kompetanse i Norge, sier Paulsen.

Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste ti årene. Behovet er forventet å vokse med ytterligere 66 prosent fram mot 2030, viser rapporten, som er utviklet på oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet.

Næringen advarer mot utviklingen som svekker det norske kompetansenivået, og de ber regjeringen opprette flere studieplasser for å møte behovet.

Rapporten er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag av Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet, og den kan lastes ned her.