Pandemien har ført til nedstengninger og en alvorlig knekk for verdensøkonomien, men Det internasjonale pengefondet (IMF) oppjusterer sine prognoser for 2021. Det er fortsatt mye usikkerhet, blant annet knyttet til hvor godt vaksinene vil fungere og om nye utbrudd og mutasjoner vil føre til nye innstramminger. Illustrasjonsfoto: Melissa Phillip / Houston Chronicle / AP / NTB
Det internasjonale pengefondet hever prognosene for global økonomisk vekst i år, men advarer mot økte forskjeller og sier det vil bli millioner av nye fattige.
I en oppdatert prognose anslår IMF en vekst i verdensøkonomien på 5,5 prosent i år. Det er 0,3 prosentpoeng høyere enn pengefondets anslag i oktober. Det er også betydelig mer enn nedgangen i fjor, som anslås til 3,5 prosent. For 2022 anslår IMF at veksten blir på 4,2 prosent.
Grunnen til den økte optimismen er blant annet at vaksineringen er i gang i mange land, skriver IMF om prognosen. I tillegg økte støtten i land som USA og Japan på tampen av fjoråret. Samtidig ser det litt verre ut i den aller nærmeste fremtiden, ettersom smitteverntiltak og restriksjoner legger en demper på den økonomiske aktiviteten.
Fondet understreker også at det er stor usikkerhet knyttet til den fremtidige veksten. Tregere utrulling av vaksinen, mutasjoner av viruset og for tidlig avslutning av støttetiltak kan gi lavere vekst, mens flere tiltak og bedre effekt av vaksine og medisiner kan gi et ekstra løft.
Rammer ulikt
Samtidig som fremtiden ser lysere ut enn fryktet, advarer fondet mot økte forskjeller ettersom gjenreisingen etter pandemien vil slå ulikt ut. Koronakrisen har rammet ulike grupper forskjellig, og inntektstapet har særlig rammet folk med lav utdannelse, unge, kvinner og personer med uformelle arbeidsforhold.
Nærmere 90 millioner mennesker vil bli kastet ut i ekstrem fattigdom i 2020 og 2021, anslår fondet. Dermed snur trenden fra de foregående årene med nedgang i fattigdom på verdensbasis.
Under 2019-nivå
Det er også store forskjeller i hvordan pandemien vil påvirke ulike land på sikt. Selv om det gikk bedre på slutten av 2020 enn mange hadde fryktet, hadde rundt 180 land lavere inntekt per innbygger i fjor enn året før. I år vil rundt 150 av verdens økonomier ligge lavere enn i 2019, mens tallet for neste år er 110 – godt over halvparten av verdens snaut 200 land.
Kina var tilbake på samme nivå som før pandemien allerede i fjerde kvartal i fjor, USA er ventet å passere denne milepælen i år, i god tid før eurolandene. Generelt er det de mest utviklede økonomiene som er ventet å hente seg inn raskest. Det skyldes blant annet raskere tilgang til vaksiner og mer offentlig støtte.
Enorme tap
Land som er avhengige av turisme eller oljeeksport kan få det ekstra tungt med å komme seg på høyden igjen, tror IMF. Prognosene for oljepris er nokså dempet, og normaliseringen av internasjonale reiser er ventet å ta tid.
For perioden 2020–2025 vil det samlede økonomiske tapet i verden være på svimlende 22 billioner dollar, sammenlignet med prognoser fra før pandemien. Summen tilsvarer 187.000 milliarder kroner med dagens kurs. Det er omtrent like mye som 130 norske statsbudsjetter eller snaut 17 oljefond.
Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!
