Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet sier at en framskyndet prosess med å omlegge driften innebar «noe risiko». Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FHI-direktør Camilla Stoltenberg gir helseministeren rett i at regjeringens budsjettkutt bidro til raskere omlegginger. Men hun mener det svekket planleggingen.
– FHI har opplevd flere år med større budsjettkutt og forventninger om effektivisering av drift. En av følgene av disse kuttene var at instituttet gjennomførte en planlagt overgang til helgenomsekvensering tidligere og raskere enn vi hadde planlagt. Det gjør at vi raskere fikk tatt ny teknologi i bruk i Norge, skriver direktør i Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg i en epost til NTB.
NTB har bedt henne utdype hva hun mente da hun i VG søndag antydet at kutt i budsjettene mellom 2015 og 2019 kunne være noe av forklaringen på hvorfor Danmark tester flere koronaprøver for de mer smittsomme mutasjonene enn Norge.
Stoltenberg har ikke vært tilgjengelig for intervju, men har sendt en epost der hun forklarer hvordan de økonomiske kuttene har spilt inn på kapasiteten for testing for virusmutasjoner i koronaprøver i Norge.
«Noe risiko»
Hun skriver at framskyndelsen av prosessen med å gå over til såkalt helgenomsekvensering, som brukes for å analysere virusets DNA, innebar «noe risiko».
– Vi ser i dag at behovet for økt kompetanse og kapasitet for å kunne sekvensere store mengder virus, kunne vært bedre planlagt om vi hadde tatt oss bedre tid, skriver Stoltenberg.
Hun understreker samtidig at Folkehelseinstituttet ikke er fornøyd med den kapasiteten de har hatt på sekvensering, men at de har tatt flere grep for å styrke den.
Forvarte kutt
Helseminister Bent Høie (H) har fått kritikk for de såkalte ostehøvelkuttene i offentlig sektor, som også har gått hardt ut over Folkehelseinstituttet. I begynnelsen av 2019 skrev Dagsavisen at det var kuttet 200 ansatte siden 2016.
Overfor NRK forsvarte Høie mandag kuttene.
– Noen av kravene til effektivisering som FHI har hatt, har nettopp bidratt til at FHI i 2019 la om sin laboratorieaktivitet og gjorde den mye mer automatisert, noe som har bidratt til en betydelig høyere kapasitet på laboratoriene der enn tidligere, sa Høie.
Helseministeren forklarte også høyere testkapasitet i Danmark med at den danske søsterorganisasjonen til FHI har fått ganske betydelige bidrag fra eksterne fond.
– Det står ikke til troende. Bent Høie sier to ting. Han sier på den ene siden at Danmark får til mer fordi de har mer penger, samtidig sier han at FHI får til mer fordi de har mindre penger. Jeg tror ikke det er så mange som følger ham på det, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Dagbladet tirsdag.
– Styrker kapasiteten
Camilla Stoltenberg opplyser til NTB at de nå har tatt tre hovedgrep for å styrke analysekapasiteten og koronavirusovervåkingen:
- FHI øker sin egen analysekapasitet og er i dialog om samarbeid med Norwegian Sequencing Centre, OUS, for helgenomsekvensering.
- Innføring og oppskalering av metode med målrettet, hurtigere sekvensering.
- FHI arbeider for å få på plass en PCR-basert screening for den engelske virusvarianten.